Bjarne Børresen, 1907-1980

Min far, Bjarne Børresen.

Min far, Bjarne Børresen, ble født den 13. august 1907 og døpt den 7. juni 1908 i Narvik som sønn av Thomas Simon Børresen (1877-1957), Svolvær, og Agnete Hansine Lovise Edvardsdatter Gjerstad (1873-1958), Hadsel. Han ble født som det fjerde i en søskenflokk på i alt seks barn. Hans søsken var Borghild (1901-1980), Thordis (1903-1986), Trygve (1905-1969), Alfon (1909-1945) og Odd (1910-1993).

Alle barna er født i Narvik. Adressen oppført i folketellingen for 1910 er Brogate T 5, kv.34, som var et alminnelig våningshus med 55 hjemmehørende personer. Leiligheten de bodde i lå forhusets 1. etasje (se bilde Fars side 2). Vi vet ikke hvor lenge de ble boende her, men jeg har nå fått opplyst (og bekreftet i kirkeboken), at min far ble konfirmert den 3. september 1922 på Stord! Det ble også opplyst at de bodde på Hystad, og farfar Thomas var stenarbeider, sannsynligvis i gruvene på Litlabø. Vi kan ikke finne dato for flytting til Stord og heller ikke hvor lenge de bodde der. Men det er ganske sikkert, at familien senere igjen flyttet nordover, og da til Ballangen. Her arbeidet Thomas i Bjørkåsen gruver.

Det var dårlige tider i 1920-årene, og det var vanskelig for min far at få arbeide nordpå, så etter avtjent verneplikt besluttet han å søke sørover i landet igjen. Han har selv fortalt, at han var nødt til å gå det meste av veien, så hvordan han er kommet til Sør-Norge er noe av et mysterium. Vi vet, at han hadde et opphold i Trondheim, hvor han hadde korttids arbeide med bl.a. havearbeide hos de fine familier på Singsaker, men hvor lenge det var fortalte han aldri.

Bakeriet hos Thorvald Bie, som det ser ut i dag.

Han kom tilbake til Stord, hvor han fikk komme i bakerlære, og ble utlærd baker og konditor. Herfra dro han tidlig på 1930-tallet videre til Espevær, hvor det var behov for bakere til å produsere brød til fiskerne. På den tiden sies det, at der var hele tre bakerier på Espevær. Det var hos handelsmennene 'på kaien' og 'hos Bie'n', og så Garvik-bakeriet, som foregikk på Holmen. Han startet ansettelse på kaien, og fikk senere ansettelse hos 'Bie'n' (handelsmann Thorvald Bie).

Bjarne Børresen som baker hos handelsmann Larsen på kaien.

Da aktivitetene var på topp startet han sitt eget bakeri, BBE, Bjarne Børresen Espevær. Det begyndte på forsiktig i eldhuset i Hillesvika, og fortsatte med at han fikk bruke bakerovnen på Holmen. Han hadde så utsalg i kjelleren hos Berner Udal, hvor min mor solgte brød og kaker (de bodde i huset på det tidspunkt). Jeg fikk en litt overraskende fortelling om hvordan transporten fra Holmen til Hillesvika foregikk en søndag jeg var på ferie. Det var fint vær, og vi tok turen over til Holmen, hvor Bjarne Paulsen satt i solveggen utenfor det store røde huset. Jeg hilste på ham, og han ville vite hvem jeg var. Da han hørte, at jeg var sønn 'til Børresen' fikk jeg en overhaling. Jeg skulle bare vite, at min far var en verre arbeidsgiver! Bjarne hadde jobben med å ro bakverket over fra Holmen, med streng instruks om ikke å spise av lasten. En dag han trodde seg usett, la han seg under hekken på en av de fine engelske sluppene som lå ut for Garvika, og spiste et wienerbrød. Men min far hadde sett hva som foregikk, så da Bjarne Paulsen kom tilbake til Holmen var det kort prosess, og han fikk sparken. Han ville aldri tilgi min far for det!

Jeg har senere fått fortalt av Rolf Nesse, at også Ole Hansen ble ansatt til å ro bakervarer fra Holmen til Hillesvika, men han var så uheldig at brødene falt på sjøen! Så det var ikke helt enkelt med transport over Espevær havn den gang.

Brød ble transportert i trekasser, noen ganske store, og Bjarne Børresen Espevær hadde eget logo både på siden og på lokket av kassene, som var gråmalte. Han hadde sikkert stått for både maling av kasser og logo selv! Noen av kassene eksisterer ennå, men de skal nok restaureres litt hvis de skal brukes til å frakte brød i igjen.

Bakeren kunne også lage de flotteste kaker, hvor de store bløtkaker ble bragt ut i fine, runde kakebokser av metall, med bakerens navn påmalt. Det viste eksemplar er funnet i kjelleren og trenger til en grundig restaurering hvis den skal brukes igjen.

Til venstre en selfie, lenge før dette begrep ble oppfunnet. Bemerk snoren til kameraet. Til høyre om bord på 'Rogaland'.

Men fiskeaktiviteter svinger, og dermed også behovet for brød. Det var derfor nødvendig å ta hyre iblandt som stuert på båter, hvilket førte til, at han kom om bord på tollkrysseren 'Rogaland', hvor min onkel, Knut Kristiansen, var skipper (se bilde Mors side 2).

Som det også fremgår av Mors side 1 var det tilsynelatende liv og glade dager på 30-tallet, selv om man var 'tørrlagt', og aktivitetene foregikk i avholdslaget, hvor min far en tid var formann (1933-38). Det var også utflukter til øyene når det var fint vær. Nedenfor er det også et billede, som er en 'selfie', og her er snoren til kameraet ganske tydelig.

Tiden som stuert om bord på 'Rogaland' varte hele krigen, og fortsatte en tid etter det. Men det ble mest å ligge i Stavanger, og der fikk min far mulighet for å starte på land, som tolltjenestemann. Det førte så til, at vi flyttet med familien, først til Vaulen, og senere til eget hus på Åsen. Min far steg også i gradene, og endte med tittel som førstetolloverbetjent. Han arbeidet på tollbua helt til han gikk av med pensjon som 67-årig. Desværre fikk han ikke så mange år som pensjonist. Han døde den 11. august 1980, kun to dager før han ville fyldt 73 år.