På denne siden beskrives min farfars slekt i følgende avsnitt:

Thomas Simon Børresen 1877 - 1957

Oldefar Børre, som ga etterkommerne navnet Børresen

Lillehammer og senere Lofoten

Tippoldeforeldre i Hølonda

Tippoldeforeldre i Lillehammer

Tipptippoldeforeldre og tidligere aner i Fåberg

Takk til

Min farfar, Thomas Simon Børresen.

Min farfar, Thomas Simon Børresen, ble født den 11. oktober 1877 i Svolvær, som sønn av Børre Thomassen Strand (1842-1899), Lillehammer, og Marie Simosdatter Klefstad (1840-1893), Hølonda, Sør-Trøndelag. Det vil si, han var oppkaldt etter begge sine bestefedre. Thomas fikk to søstre, den første Kathrina Dorthea (1879-1971), og deretter Bergitte (1882-1883). Hun døde av kikhoste da hun kun var godt et år gammel.

Thomas flyttet fra Svolvær til Gjerstad, Buksnes, Vestvågøy, hvor han ved folketellingen 1891 er oppført som tjenestetyende 'melkehandler' hos gårdbruker og fisker Gjert Kristian Iversen, som hadde mange tjenestefolk i sitt brød. Den som har utfylt personseddelen har åpenbart vært imponert over mannens bedrift, da det skrives at han er selveier med stor inntekt og formue - kapitalist? Thomas var ved denne folketellingen kun 14 år gammel, og ikke konfirmert, så når han er kommet i tjeneste hos Iversen er ikke kjent.

Da Thomas ble konfirmert den 28. mai 1893 er han bosatt på gården Gjerstad i Buksnes. Ved overhøringen fikk han karakteren 'Temmelig god', som kanskje ikke var så verst.

Hvor lenge Thomas arbeidet i Gjerstad og når han dro videre vet vi ikke, men ved folketellingen 1900 er han i Narvik oppført som jernbanearbeider med bopel i barakke nr. 58 P, 3366. Han var da 23 år og ugift. Det var på den tiden Ofotbanen fra Narvik til Kiruna ble bygd, så han var altså en av 'rallarne', som er mye omtalt.

Brakkelag 52, som det er fremstilt i illustrasjon til Kari Bremnes' CD om Svarta Bjørn

Rallarnes liv og opplevelser har gitt opphav til mange historier, bl.a. om kokka 'Svarta Bjørn', som Kari Bremnes synger om på en CD med rallarviser. Alle barakker, som var på ca. 10 mann, hadde en kokke, og det var her Thomas fandt sin egen 'svarta bjørn'. Det var Agnethe Amundsen (1873-1958), som i folketellingen for 1900 også er oppført med bosted samme sted, og i den samme barakke som Thomas. Hun var også ugift.

Brogate 5 i Narvik

I kirkeboken for Ofoten prestegjeld finner vi, at Thomas og Agnethe ble gift den 18. desember 1900, dvs. like etter at folketellingen hadde funnet sted det året. Som bostedsadresse er oppført Hundalen, som var et af stedene rallarne bodde i barakker. Vi ser også, at den første datteren, Borghild, ble født den 25. august 1901, men vi vet ikke helt presis hvor fødselen fandt sted.

Ofotbanen var ferdigbygd i 1902 og offisielt innviet i 1903, men hvor lenge Thomas og Agnethe arbeidet på banen vet vi ikke. Ved folketellingen for 1910 er de bosatt i Narvik by på adressen Brogate 5. Det er vel ikke usannsynlig at de fandt denne boligen allerede i 1901, da første barn ble født. Barna er ellers registrert som født i Narvik, med unntak av Thordis, hvor det i folketellingen for 1910 står Hadsel*.

1. Borghild (1901-1980), gift med Gustav Adolf Borg (1898-1970), Drammen
2. Thordis (1903-1986), gift med Karl Wilhelm Jensen (1907-1961), Drammen
3. Trygve (1905-1969), gift med Ingvalda Søbstad (1913-2000), Molde
4. Bjarne (1907-1980), gift med Inga Amundsen (1910-1966), Espevær og Stavanger
5. Alfon (1909-1945), ugift
6. Odd (1910-1993), gift med Asbjørg Sofie Nilsen (1914-1994), Mo i Rana

Så lenge de bodde i Narvik hadde Thomas arbeide hos LKAB (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag), det svenske mineselskapet som drev Ofotbanen.

*) Bekreftet i kirkebok for Hadsel. Ytterligere opplysninger om de forskjellige barn, etterkommere og bosted kan fås ved at kontakte meg på 'Kontakt meg' funksjonen på hjemmesiden.

Kontorbygningen ved Bjørkåsen gruver, nå museum.

Tilknytningen til minedrift og bergverksmiljø ble beholdt da familien flyttet til Ballangen, og Thomas fikk arbeide i Bjørkåsen gruver da disse ble åpnet i 1911. Om han har vært med i selve minedriften vet vi ikke, men i forskjellige kilder er han oppført med yrke som rørlegger og arbeidsmann. Et utsagn sier, at familien flyttet fra Narvik til Ballangen i 1916.

Tiden i Ballangen har ikke vært lett, så de forsøkte å flytte til Sør-Norge. Ved folketellingen for 1920 finner vi hele familien, på nær den eldste datter, bosatt på Stord. Vi må gå ut fra, at Borghild, som på det tidspunkt var 19 år hadde flyttet til Østlandet. Familiens adresse på Stord er Lillebø øvre, hus nr. 78, og Thomas er smed ved kisgruben, som det står. Agnethe er husmor, og datteren Tordis er 'plukkerske i kisvaskeriet'. Trygve er visergutt på dampsentralen i kisgruben, og de andre barn er så små, at de fortsatt er skolebarn.

Hvor lenge familien bodde på Stord vet vi ikke, men vi vet at de flyttet tilbake til Ballangen. De fleste av barna søkte så ut for å finne arbeide og ektemake. Døtrene til Drammen, Trygve til Molde, min far til Espevær og senere Stavanger, og Odd til Mo i Rana. Alfon døde ugift like etter krigen.

Thomas og Agnethe fortsatte å bo i Ballangen, hvor de bodde resten av livet. Thomas døde den 21. august 1957, 79 år gammel. Agnethe døde den 17. april 1958, 85 år gammel.

Vi mener dette er Børre Thomassen, men kan ikke helt fortolke det flotte antrekk.

Som nevnt ovenfor var Thomas sønn av Børre Thomassen Strand, altså min oldefar i Lofoten. Han var født den 12. juni 1842 på husmannsplassen Svarverstuen under gården Moen, som dengang tilhørte Fåberg Sokn. Plassen er nedlagt i dag, og stedet er beliggende i selve Lillehammer by. Foreldrene var Thomas Rasmussen (1810-1886), Besserud, Fåberg, og Dorthea Engebretsdatter (1806-1876), Fliflet vestre, Fåberg (se omtale nedenfor: 'Tippoldeforeldre i Lillehammer).

Han ble døpt allerede den 19. juni. Den gang kunne det gå både kort og lang tid mellom fødsel og dåp, avhengig av om det var prest og gudstjeneste til formålet. Så det ble ofte en oppsamling. Kirken førte den gang også oversikter over vaksinasjoner, og Thomas og hans søster Berte, som da var seks år, ble vaksinert den 8. november 1843. Det var koppevaksine, som ble innført som obligatorisk i Norge i 1810. Hvis man ikke var vaksinert kunne man ikke bli hverken konfirmert eller gift. Derfor ble dette også notert ved konfirmasjon i kirkebøkene. Børre fikk senere to søstre mer, Ingeborg, født 1847 og Pernille født 1850. Han ble konfirmert, knapt 15 år, den 3. mai 1857.

Storgaten i Lillehammer 1860. Kjøpmann Larsens gård til høyre *)

Børre er registrert ved folketellingen i 1865 som bosatt med adresse Nygaden 97 i Lillehammer Kjøpstad, og navnet er skrevet Bøhre Thommesen. Nygaden ble senere omdøpt til Kirkegaten, men det pussige er, at nummer 97 ser ikke ut til å ha eksistert. Men det opplyses også, at han var 'gaardsdreng' hos kjøpmann Hans Larsen med familie og husdyr, og denne kjøpmann oppførte i 1846 en gård i Storgaten 97. Han ble kalt 'Kongen av Bokkhøingata', noe som forklares med, at området kjøpmann Larsen 'regjerte' over så ut som et bukkehorn når man betraktet det fra byens sentrum. Området ligger mellom Storgaten og det som senere ble en forlengelse av Nygaden (Kirkegaten), så dette kan være forklaringen på den litt misvisende opplysning i folketellingen.

Den neste opplysning som finnes om Børre er at han, 23 år gammel, er far til et uekte barn, Carl Bernhard, født den 4. mars 1866. På Fars side 8 finnes en detaljert beskrivelse av Carl Bernhards senere liv. Men Børre er videre også far til et annet barn, Anette, født den 18. september 1866. Hennes historie er skrevet på Fars side 9. begge disse barna ble født i Lillehammer.

På tidspunktet for fødsel av barn nummer to har imidlertid Børre forlatt Lillehammer. Vi ser nemlig, at han er meldt utflyttet fra Lillehammer til Drammen den 20. april 1866, hvilket kan fortolkes som, at han der søgte skipsleilighet for å reise til Lofoten. Der er han igjen, i Borge, allerede året etter, registrert som far til en uekte sønn, Henning Olai, født den 23. november 1867. På Fars s. 6 finnes en omtale av Henning og hans etterkommere. Det ble etterhvert en stor slekt i Sandøy, Lofoten.

Med navnet Børre Thomassen Strand, 33 år gammel og fortsatt ugift, er han registrert ved folketellingen i 1875, nå bosatt i Digermulen nedre, Vågan kommune. Vi må gå ut fra, at han må ha gått i lære som tømmermann, for ved denne folketellingen er han oppført med yrke tømmermann og snekker. Det tegner seg etter hvert et billede av en ganske farverik person og han reiste i hvertfall ikke til Lofoten for å fiske, kan vi forstå. Han er sitert for følgende utsagn: "heller falle ned fra et hustak enn å drukne på fiske"!

*) Kilde: Det Gamle Lillehammer, til minne om Ludvig Wiese, av Karl Halvorsen, Mesna-Trykk, Lillehammer 1966

Gimsøy kirke fra 1876.

Digermulen ligger lengst syd-vest på Hinnøya i Lofoten. Det er langt herfra til Gimsøy, som ligger vest for den neste øya i Lofoten, Austvågøy, begge en del av Vågan prestegjeld. På 1870 tallet ble det besluttet, at sognekirken skulle ligge i Gimsøy, og ny kirke ble bygd. Den sto ferdig i 1876, og det er en antakelse, at Børre, som tømmermann var med til å bygge kirken. Dette året hadde han funnet sin ektemake, Marie Simonsdatter Klefstad, som var fra Melhus, men nå bosatt i Lofoten. De giftet seg i sognekirken den 28. januar 1877, og vi mener, at da sønnen Thomas ble født, ble han også døpt her den 13. januar 1878.

Kirken ligger på Gimsøysand, et meget værhardt sted, så den har barduner for å holde den på plass i de verste stormkastene.

Marie Simosdatter Klefstad var født den 30. august 1840 i Hølonda, Sør-Trøndelag, og er min oldemor i Lofoten. Vi har ikke hele hennes bakgrunnshistorie, men vi vet, at hennes far var Simo Olsson Berg (1798-1854), fra Hølonda og hennes mor var Katarina Børresdatter (1817-1896), født i Gottendals prestegjeld, Hälsingland, Sverige.

Maries historie er, at hun 27 år gammel, i 1867 fikk datteren Severine (eller Severina) utenfor ekteskap. Som far er oppgitt Kristian Kristensen, som vistnok var fra Kristiansund. Marie og Severine reiste til Lofoten, hvor moren, Katarina, var bosatt, og Marie ble gift med Børre Thomassen.

Etter at Thomas var født, fikk de også en datter i 1879, Kathrina Dorthea. Thomas var oppkaldt etter begge bestefedre, og datteren ble så oppkaldt etter begge bestemødre. På Fars side 7 er der en omfattende beskrivelse av Kathrine, eller bare Trine, som hun også ble kalt, hennes liv og hennes etterkommere.

Marie Simosdatter døde den 16. mars 1893, kun 52 år gammel.

Børre Thomassen Strand var ikke enkemann særlig lenge. Han fortsatte sitt liv ved å flytte til Gamvik i Tana, Finnmark, hvor han den 10. desember 1894 giftet seg med Karen Rasmussen Lundved, født 27. november 1848 i Melhus. Hun hadde også vært gift tidligere, og hadde to sønner fra dette ekteskapet, Alfred Johansen (1873) og Conrad Johansen (1875).

Børre døde av tarmslyng i Hammerfest den 23. august 1899, 57 år gammel. I kirkeboken er det registrert, at da han døde var han bosatt i Finnkongkjeila, og det noteres, at han ble begravet i Hammerfest, men andre opplysninger angir, at han ble begravet på hjemstedet. Dette var et lite fiskevær i Gamvik, ytterst i Tanafjorden. Det var et av de mest bortgjemte steder i Finnmark, uten veiforbindelse. Da tyskerne brente og bombet stedene i Finnmark under tilbaketrekningen fra området i 1944, ble hele fiskeværet brent og bombet sønder og sammen. Det ble ikke gjenoppbygget etter krigen. Det kan være derfor det heller ikke finnes noe gravminne etter Børre.

Min oldemor, Marie Simosdatter Klefstad, var fra Hølonda. Hennes foreldre var Simo Olsson Berg (1798-1854) og Katarina Kaisa Børresdatter (1818-1896), altså mine tippoldeforeldre i Hølonda, Sør-Trøndelag. Kaisa (eller Kajsa) er egentlig et svensk kortnavn, eller kjælenavn, for Katarina, men da hun var født i Sverige, ser det ut til, at hun likte dette navnet godt, og brukte det senere (se mer om hennes livshistorie lenger ned).

Det er opplyst i Hølondboka, bind 1, at Simo tjente flere år på gården Berg, og dro ellers rundt som skomaker. Det kan være at det var denne aktiviteten som gjorde, at han forelsket seg i Randi Vesselsdatter (født ca. 1800), som han fikk to barn med, Mari (1828-1856) og Kari (1832- ). Randi tjente på Skjeggstadlykkja, også i Hølonda. Det tilspisset seg i 1837, hvor de fortsatt ikke var gift, og Simo hadde ikke en gang betalt oppfostringsbidrag, men nå hadde Randi fått nok og søkte om bidrag. Hun sier, at "begge [barna] har jeg til denne Tid forsørget og opdraget uden mindste hjelp". I flere år hadde Simo overtalt henne "med smigrende Ord og Miner", og sagt at han ville ha henne. Nå hadde han tatt til med de samme faktene til den unge Katarina, tausa på Sunnset. Hun var 20 år yngre enn Simo, og kun 20 år gammel da hun ble gift med Simo i 1838. Randi fikk dermed ikke sin Simo, men ble gift med enkemannen Erik Ottarson Krokstad fra Skaun, og hun og den yngste datteren, Kari, flyttet med ham til Skaun.

Katarina var født 1818 i Dvästa, Jättendals sogn, Gävleborg län, Härnösand, Sverige, men sies å være kommet til Hølonda fra Hedmarken da hun var 11 år gammel. Hennes foreldre var Børre Olsen (1791- ) og Kjersti Nilsdatter (1779- ), altså mine tipptippoldeforeldre. Katarina kom først til gården Forslia, og er senere registrert som tjenestepike (taus) på Sunnset, begge steder i Hølonda.

Simo og Katarina nedsatte seg like etter 1840 som bureisere på stedet Bergslættet, også kaldt Simoslættet, som ligger tett opptil Vennaslættet, hvor Simo var oppvokst. De hadde ikke bygsel på stedet, som hørte under Berg, og måtte sannsynligvis vike for en av sønnene på Berg (Jon Jonsson), som skulle ha plassen. Simo og Katarina flyttet så som bureisere på Klefstadhogstret. Dette forklarer, at Marie senere kaldte seg Klefstad.

Det ser ikke ut til at Katarina og Simo har fått andre barn enn Marie. Da Simo døde i 1854, 57 år gammel, flyttet Katarina med datteren Marie ut av bygda. I 1854 giftet Katarina seg på ny med Bernt Rønning Nielsen (ca. 1825-1864). Han var fra Orkanger, Orkdal, Sør-Trøndelag, og de fikk barna Nikolai Berntsen (1856-1874) og Anna Rønning (1858- ). Vi vet ikke presist når Katarina og Bernt flyttet til Lofoten, men de er registrert som bosatt der i 1865 (Børvågen). Marie var kun 14 år da faren døde og moren giftet seg på ny. Det kan derfor være, at Marie har fulgt moren, i hvertfall de første årene etter at moren giftet seg, men så har hun bodd for seg selv, i Melhus eller i Trondheim, hvor hun, 27 år gammel, har født datteren Severine i 1867, og har så flyttet etter moren til Lofoten, hvor det sies at Severine bodde hos bestemoren, sannsynligvis inntil Marie ble gift med Børre Thomassen i 1877. Marie synes å ha vært nært knyttet til stefaren, Bernt Rønning, da det senere i en sammenheng er oppgitt, at hun hadde pikenavnet Marie Rønning.

Katarina døde av hjerneslag den 1. september 1896 i Kyllingdal, Buksnes, 78 år gammel.

Børre Olsen kom formentlig fra Østlandet, sannsynligvis Hedmarken, selv om det også hevdes, at han var født i Sverige, kanskje fordi navnet også er skrevet Børje. Kjersti (eller Kirsti/Kjerstin) var født i Melhus. Begges fødselsår er beregnet ut fra opplysninger i kirkebøkene, hvor 1817 var et sentralt år. Børre var da 26 år, og Kjersti 38, altså 12 år eldre. Dette året hadde de to døtre (Dordi, f. 1812 og Kerstin, f. 1814), men om Børre var far til begge, vet vi ikke. Børre og Kjersti ble gift i Løten den 16. juni 1817, og reiste så til Trondheim, og senere til Sverige, hvor Katarina ble født i 1818. Senere fikk de to døtre til (Birgitte i 1820 og Olava, eller bare Lava, i 1825). Alle døtrene er født forskjellige steder, hvilket tyder på, at de reiste mye, så mye, at de ble registrert som 'tatere' eller 'fantefolk'. De har derfor vært vanskelige å følge, men i en såkaldt fantefortegnelse opptatt i 1845 er omtalt en Børre, som sammen med konen Kirsti og et barn med navn Lava streifer rundt i Trondhjems stift. Dette må være Børre-familien, hvor de eldste døtre sannsynligvis har slått seg ned forskjellige steder. Andre slektsforskere har kartlagt de forskjellige døtres livsbaner. Katarina er den, som er omtalt her. Børre var først tømmermann og senere 'kardemager' og 'fortinner'.

Simo hadde foreldrene Ola Andersson Vennaslættet (ca. 1760-1837) og Marit Persdatter (1768-1807). Det er så mine tipptippoldeforeldre i Hølonda.

Ola var bureiser på stedet Vennaslættet ca. 1792. I Hølondboka bind 1, hevdes det, at han hadde foreldre i Meldal, men denne opplysningen synes å være helt feil. Ved å gå etter kirkebøkene finnes det en annen forklaring, som fortalt nedenfor. Ola var først dreng på Skjegstad. Han bodde med familien i Skjeggstadlykkja frem til han ble bureiser på Vennaslættet, en plass som er utskilt fra gården Ven. I Hølondboka opplyses det, at Ola også var korporal i infanteriet. Han giftet seg i 1784 med Beret Evensdatter Grøtmoen (1760-1823). De fikk barna

1. Marit (1784- ), gift med Jørn Larsson Gangøyen, Nord-Grønvika i Vassbygda
2. Gjertru (1787- ), gift med Arn Jonsson Krokstadløkken i Skaun
3. Even (1790- ), gift med Ingeborg Sivertsdatter Krokstadvollen (1796-1868)
4. Ane (1794- ), gift med Sivert Jonsson Gåslandsløkken
5. Kari (1797-1817), død som taus i Stenset
6. Anders (1801-1804)
7. Jon (1803- ), gift med Ane Evensdatter Langåskneppen (Gåslandslykkja)

Men i denne søskenflokken er jo ingen Simo. Jo, kanskje det, men forklaringen er, at Ola hadde et 'godt øye' til tausa på nabogården Berg, Marit Persdatter, som ble mor til Simo i 1798, dvs. før de to siste barna var født i Olas ekteskap. Han var således Olas 'frillesønn', som det utlegges i Hølondboka, og alle barna ovenfor var hans halvsøsken.

Etter at Olas kone, Beret, døde 64½ år gammel i 1823 fikk han enka Siri Gabrielsdatter Blokkomoen til Vennslættet, og i 1827 giftet de seg. Det fortelles i Hølondboka, at Siri hadde levd et hardt liv, og bedre skulle det ikke bli. Det var tydelig ikke særlig populært blandt Olas barn at han giftet seg igjen i så høy alder, så da han døde i 1837 var barna veldig hurtige til å kreve sin arv, og mer enn det. Følgende er utdrag av det som berettes i Hølondboka, bind 1:

Da Ola var død, delte barna det som var etter han, uten å gå om skifteretten og uten å spørre stemora Siri. Siri klaga over dette, og fortel at "faa Dage efter Mandens Død - endog før han ble begravet - kom samtlige Arvinger eller deres Mænd i mit Hus for at skifte"...  Det Siri skulle ha i kår, m.a. ei ku og husrom, hadde dei og delt. Husa vart selde ved auksjon som ikkje var lovleg kunngjort...  Siri meinte at ho etter bygselbrevet hadde rett til å sitte på kåret som mannen hadde hatt. Men Siri og Ola var gifte etter han kom på kåret, og bygselbrevet ho nemner, var neppe tinglyst. Saka kom opp på Skjeringstad... [men] saka vart lagt ned. Siri Gabrielsdatter tok atter vandringsstaven. Det bars til plassen Burønningen under Storbuan, der dottera Marit Jonsdotter var gift. Men der og hadde dei nok med sitt, og Siri kom att på Hølonda som legdkjerring. Slik gjekk ho til ho døde [82 år gammel].

Ola Anderssons foreldre
Som nevnt ovenfor, er det i Hølondboka bind 1, s. 85 opplyst, at Ola kom fra Meldal, og foreldrene er navngitt. For å få dette bekreftet er det søkt i kirkebøker, da farsnavn oppgis noen ganger når et par blir gift, men Olas vielse til Beret Evensdatter i 1784 finner vi ikke i Digitalarkivet. Der er derimot vielsen med Siri Gabrielsdatter i 1827 registrert. Her er Olas far oppgitt til å være Anders Nilsson Fjeldhaug. Ved søk i Hølondboka bind 2, finnes en Anders Nilsson (f. 1720), som i perioden 1754-55 er bureiser på Baklihaugen. Denne plassen ligger veldig nært grensen til Meldal, faktisk ser det på kartet ut til, at Hølonda gjør et 'sving' inn i Meldal akkurat her. Det står også, at han i 1763 flyttet lenger ut, til Fjølhaugen i Sæterdalen. På tidspunktet for Olas gifte med Siri må Anders så ha bodd her, og koblingen til Ola finnes.

Hvis denne sammenheng er riktig, finner vi, at Olas mor må være Marit Jonsdatter Krokstadbrennan (1717-1785). Det er oppført følgende barn i ekteskapet:

- Nils (1753- )
- Jodda (1756- )
- Jon (1759- )
- Ola (1761- )
- Ola (1763- ), gift med Kari Jonsdatter Konstad

Anders hadde før dette ekteskapet fått sønnen Nils i 1748 med Ane Jakobsdatter Sunnsetsæter. Marit må være død før 1785, for den 29. januar 1785 ble det holdt skifte etter henne, hvor det bl.a. opplyses, at en sønn, Ole, som er myndig og bor på en plass under Schiechstad på Høelandet. Vennaslettet hører under Skjegstad, hvor Ola først kom til, så dette styrker sammenhengen mellom Ola og hans familie som beskrevet ovenfor.

Anders giftet seg igjen med Brønhild Sten (f. 1747) fra Meldal. Barn i dette ekteskapet er:

- Marit (1786- ), gift med Ingebrigt Jonsson Blåsmo i Meldal
- Ingeborg (1788- )

Det er grunn til å komme med noen bemerkninger til årstallene, hvor det er ganske stor forvirring. I kirkeboka ved Olas vielse til Siri står han oppført som 62 år. Dette var i 1827, så da må han være født i 1765, altså noe senere enn det, som bygdebøkene oppgir. I Hølondboka bind 1 angis det, at Ola er 70 år, og Siri 52 år da de blir gift. Kirkeboka sier hhv. 62 og 54. Dette, sammen med sannsynlige feil opplysninger om foreldre, svekker avgjørende på opplysningene som finnes i bygdebøkene for Hølonda. Det er ikke godt å vite hvor de har opplysningene fra, sannsynligvis en god del mundtlige overleveringer, noe som alle de gode historiene tyder på, og de er jo interessante å lese.

Om Anders Nilsson står det, at han i 1748 bodde på Gaustad, og i 1753 på Konstad, men hvor han opprinnelig kom fra, vites ikke. Hans mor kan muligvis være Jodda Gåsbakk, som døde i 1765.

Marit Jonsdatter var fra Krokstadbrennan, og i beskrivelsen for dette stedet finner vi i Hølondboka bind 2, at hun var datter av Jon Andersson (1697-1765). Hvem han var gift med da Marit ble født får vi ikke vite, men hans kone nummer to var Beret Ivarsdatter, og med henne fikk han datteren Sølvi i 1734.

Det opplyses også, at Jon kom fra Bjørkjønnåsen, som ligger litt sydvest for Krokstad, som er et av de sentrale stedene i Hølonda. Her opplyses det, at Jons far var Anders Bjørnsson (f. 1649), men hvem hans mor var vet vi ikke. Anders satt som husmann og hadde disse barna:

- Ola (1693-1758), gift med Marit Olsdatter, bosatt på Ven i Skaun
- Bjørn (1695- ), husmann under Eidsmo i Skaun
- Jon (1697-1765), 4xtippoldefar
- Kari, gift og bosatt på Flinkvollen under Lundamo
- Marit, gift med Anders Olsson og bosatt i Snildal i Hemne

Besserud gård, Fåberg. Kilde: Husmannsplasser i Fåberg, bind 1. Fåberg Historielag, Lillehammer

Som beskrevet ovenfor var min oldefar, Børre Thomassen Strand fra Lillehammer. Hans foreldre var Thomas Rasmussen (1810-1886) og Dorthe Engebretsdatter (1806-1876). De er så mine tippoldeforeldre i Lillehammer.

Thomas var født den 15. juni 1810 på Besserud gård i Fåberg (transkribert kirkebok). Gården lå i det bratte terrenget øst for Gudbrandsdalslågen. På den andre siden av dalen munner elva Gausa ut i det som er den nedre delen av Gausdal. I kirkeboken ble det notert da Dorthe ble født den 28. mars 1806 at hun er født i Vestre Fliflet, men senere opptegnelser, bl.a. ved vielsen, står hun oppført som født i en av Gustum-gårdene, som ligger i samme område.

Dorthe og Thomas ble gift den 28. desember 1832. Når vi skal finne ut hvor de kan ha vært bosatt kan vi ty til kirkebøkene når barna ble døpt. Det første barnet, Børe, er registrert som født i Kirkerud, mens de to neste, Berthe og Børre, ble født på Presterud, og de to siste, Ingeborg og Pernille, er født på Korsrud. Alle disse stedene ligger i den nedre del av Gausdal. I bygdeboka 'Husmannsplasser i Fåberg', bind 2, s. 255, er Thomas of hans familie omtalt som bosatt ca. 1850 på Korsrudenga søre - Engli. Den tidligere bruker var fraflyttet 1845, hvor Thomas formentlig overtok.

Etter som barna vokste opp er det tydelig at de har annen bopel da de skulle konfirmeres. Om de faktisk har vært bortsatt, eller vært i tjeneste disse stedene, vet vi ikke sikkert. De forskjellige konfirmasjonene er angitt nedenfor, hvor man ved å klikke på link (understrekning) kan se hva som er angitt i den enkelte kirkebok. 

Dorthe og Thomas fikk i alt fem barn:

1. Børe (1834-1835), død 8 mnd. gammel
2. Berthe (1837- ), konfirmert 1854, utvandret til Chicao, USA i 1871
3. Børre (1842-1899), konfirmert 1857, min oldefar
4. Ingeborg (1847-1925), konfirmert 1863, gift med Ole Pettersen, Søgne
5. Pernille (1850-1934), konfirmert 1864, gift med Sven Lund Tønnesen, Lund, Rogaland

Den siste som ble konfirmert var Pernille i 1864. Året etter var det stor folketelling, og her er Thomas og Dorthe bosatt på husmannsplassen Svarverstuen under gården Moen. Dette er i dag en del av Lillehammer by. Ved folketellingen i 1875 er husmannsplassen nedlagt, og Thomas registrert som 'inderst' på gården Holmjordet, som ligger ved hovedveien gjennom Lillehammer. I dag er hele området regulert til by-bebyggelse.

Dorthe ble 70 år gammel, og døde den 2. mai 1876. Da Holmejordet ble nedlagt flyttet Thomas til gården Bjørstad, som ligger nord og øst for Lillehammer. Han ble 75 år gammel og døde den 2. mai 1886.

Det var barske tider i Øvre Dal. Kilde: Husmannsplasser i Fåberg, Bind 2, s. 337.

Dortheas foreldre, mine tipptippoldeforeldre, var Engebret Christensen, Fliflet, Fåberg, og Berit Siversdatter. Engebret var født ca. 1779. Vi har ikke fødselsdato for Berit, men de to ble gift i Fåberg den 22. juni 1804.

Thomas' far var Rasmus Olsen Besserud, født i 1759 på Besserud. Han er så min tipptippoldefar dette sted. Han var gift med Beret Olsdatter, min tipptippoldemor, født i 1774.

Rasmus' far var Ole Rasmussen, Besserud. Han ble gift med Sønnøv Eriksdatter Hov. De er så mine 3. tippoldeforeldre på Besserud. De fikk barna:

1. Rasmus (1759-1812)
2. Berit (1762- )
3. Erik (1767- )
4. Ingebret (1770- )
5. Peder (1773- )
6. Marit (1775- )
7. Guri, Marthe og Anne, trillinger født 1778

Ole Rasmussens far var Rasmus Olsen, også kaldt Rasmus Olufsen, født 1691, Besserud, Fåberg. Han er registrert som eier og bruker i 1723, og min 4. tippoldefar. Vi vet, han var gift to ganger, men vi har ikke navnene på hans koner. Barn er som følger:

med 1. kone:

1. Ole, ( -1799), overtok Besserud etter sin far, gift med Sønnøv Eriksdatter Hov

med 2. kone:

1. Inger (1732- )
2. Sessel (1734- )
3. Iver (1737- )
4. Johannes (1740- ), gift med Marit Kristensdatter Gruen

Rasmus' far var Oluf Alfsen, født i Besserud og død 1716. Han var gift med Anne Mortensdatter, og er nevnt som bruker på Besserud i 1678. Oluf og Anne er så mine 5. tippoldeforeldre. De fikk barna:

1. Sessel (ca.1687- )
2. Eli (ca.1689- )
3. Rasmus (ca.1691- ), min 4. tippoldefar
4. Johannes (ca.1693- )

Olufs far var Alf Johansen (ca.1627- ), min 6. tippoldefar. Han var ny bruker på Besserud og nevnt i manntallet i 1665.

Livsvilkårene i Fåberg-traktene har ikke alltid vært enkle på 1700 og 1800 tallet. Til høyre et utsnitt av forholdene på Øvre Dal, vest for Hunderfossen.

Jeg vil rette en stor takk til Trine Lervik, barnebarn av Trygve og Ingvalda Børresen. Trygve var min fars bror, se lenger opp på siden. Trine har utført en meget grundig og omfattende research både omkring Børre Thomassen og de tidligere aner i Fåberg. Jeg har vært så heldig, at jeg har fått adgang til hennes resultater.

Dessuten vil jeg takke Harry Aronsen, Lillehammer, for gode opplysningene om mine tipptippoldeforeldre og tidligere aner på Besserud. Han er en meget erfaren slektsforsker og satte hurtig opp en aneliste for meg.

Endelig vil jeg også takke den erfarne slektsforskeren Inger Bjørnaas for å sette meg på sporet av Ola Andersson Vennaslættes foreldre, hvor det åpenbart er oppført feil foreldre i Hølondboka. Det er alltid godt å få respons på innholdet her på siden, som jeg gjerne retter når det er feil.