Tiden på Stokka 1856-76

Stokka. Fra Bømlo Bygdbok, bind IV, s. 584.

Amund Amundsen, eller Ommund Ommundsen, som det også ble skrevet, var født i Vika i 1835. Nærmere omtale av Amund og hans familie finnes på Mors side 3. Etter at Amund giftet seg med Inga Larsdatter (f. 1834), Espevær, bosatte de seg på Stokka i Moster. De kjøpte gården av den tidligere eier Mattias Hansson Stokka, som da reiste til Amerika. Amund og Inga kan ikke ha vært uten midler da de kunne kjøpe gården på Stokka. De drev den i 20 år, som må ha gått fint, for de kunne så kjøpe gården på Espevær.

Det gikk to år før første barn ble født. Det var Peder Andreas, eller kun Andreas, som han ble kaldt til daglig. Han ble født den 25. mai 1858, og snart fulgte de andre barna etter, Nilsine i 1860, Helene Elisabeth i 1863, Lars i 1865, Inger Oline i 1870, Johan i 1873 og Amund i 1875. De to siste var ganske små da familien flyttet til Espevær. De emigrerte senere til Amerika, men alle de andre bosatte seg på Espevær.

Etter å ha studert kirkebøker, bygdebøker og andre kilder nærmere vet vi etter hvert en del om Peder Andreas’ barndom og ungdom på Stokka. Han ble døpt den 4. juli 1858, og han ble koppevaksinert den 15. desember 1859. Koppevaksine var innført som obligatorisk i Norge i 1810, og var man ikke vaksinert kunne man ikke bli hverken konfirmert eller gift. Derfor ble det innført en kolonne i kirkeboken med angivelse av når man var blitt vaksinert.

Mari Larsdatter Folgerøy

Peder Andreas ble konfirmert den 28. september 1873, dvs. da han var godt 15 år gammel med karakter for kunnskap, flid og oppførsel: Meget godt. Når man skulle drive gård på den tiden var det vanlig at konen hjalp til med gårdsarbeidet før det kom for mange barn til. Etter som barna vokste opp måtte også de hjeIpe til. Men litt fritid har det vel også vært. Det sentrale stedet å møtes var på handelsstedet, som i den tiden var i Foldrøyhamn, eller bare Hamn, hvor det var butikk, post og gjestgiveri. Det fortelles, at man gjerne rodde fra Stokka og Siggjarvåg til Hamn for å handle, hente post og spørre nytt, altså et sted hvor man hadde kontakt til folk på øvrige gårder og plasser i omegnen. Kanskje var det her, at Peder Andreas møtte den unge Mari Larsdatter Folgerøy, datter av Lars Larsson Folgerøy og Dorthea Eriksdatter (Eikeland). De bodde først på husmannsplassen Træ, Under-Flatnes, som Lars hadde festet i 1844, men flyttet til Gamlestølen, Foldrøyhamn da Lars solgte plassen i 1867.

Om Mari hadde ‘plass’ på butikken eller gjestgiveriet, eller de to møttes andre steder og på andre måter vet vi ikke noe om, men vi har grunn til å tro, at det oppsto en stormende forelskelse mellom Peder Andreas og Mari (senere kaldt Marie), for den 24. september 1874 fødte hun et pikebarn, som ble døpt Maren Margrethe den 1. november samme året. Dokumentasjonen er fra klokkerboken, men tilsvarende opplysning er innført i prestens Ministerialbok. Mari var da 23 år gammel. Barnefaren er ungkarl Andreas Amundsen, bosatt Stokka, og Maris bosted er oppført som Gamlestølen.

Maren Margrethe

Vi vet ikke helt hva som skjedde etter fødselen, men vi mener at Maren Margrethe ble oppfostret hos besteforeldrene på Gamlestølen. Peder Andreas flyttet jo til Espevær med familien i 1876, dvs. knapt to år senere. Marie reiste til Bergen, hvor hun giftet seg i desember samme året. Der ble hun boende, og fikk fire andre barn. Maren Margrethe fikk vite hvem hennes far var, men noe kan tyde på, at da dette kanskje ikke var noe man skulle snakke om, har hun sannsynligvis ikke hatt noen forbindelse til Peder Andreas.

Som historien videre utviklet seg ble Peder Andreas gift på Espevær i 1880 med Maren Serine Larsdatter. Hun kom fra Vespestad, og var to år eldre enn Peder Andreas da de ble gift. Vi vet egentlig ikke hvordan de møttes, men kanskje tjente hun på gården hos Amundsen? Som det er omtalt på Mors side 2 var hun mye syk, og døde i januar 1892. På dette tidspunkt var også Maries mann, Richard Sørensen, død (i 1885), og det menes, at Peder Andreas tilbød Marie ekteskap da han ble enkemann, men det lot seg ikke gjøre. Maren Margrethe var da 18 år gammel.

Peder Andreas giftet seg igjen i 1893 med Anna Tobine Knutsdatter Torgersen. Hun var fra Kallavåg og om henne vet vi, at hun var tjenestejente hos Amundsen i Espevær, og ‘hemmeligheten’ om farskapet for Maren Margrethe fortsatte i Amundsen-familien. Marens barn og barnebarn har dog vært vitende om hvem hennes far var. Her fortelles så historien om Maren Margrethes senere liv og hennes familie.

Familien i Kobbedalen på Mækjebakken i 1925.
Lars, Magda, Marie Dorthea, Arne, Maren Margrethe og Erik Pettersen (foto Ole Bentson)

Hun ble gift i april 1898 med sersjant Erik Pettersen Mækjebakken (1870-1932). Han hadde kjøpt bruket ‘Kobbedalen’ på Mækjebakken i 1893. Det var der de bosatte seg, og Erik var bruker der så lenge han levde. Erik og Maren Margrethe fikk barna:

  1. Petter Martin (1899-1948), gift med Sally M. Justin (1904- ), bosatt i USA
  2. Lars (1900-1988), gift med Margrete Berntsdatter Esparøy (1899-1993)
  3. Marie Dorthea (1902-1964), ugift
  4. Arne (1905-1982), gift med Agnes Pedersdatter Varøy (1910-2006), bosatt Aasheim, Bømlo
  5. Magda (1909-1998), ugift

Petter Martin emigrerte til USA i 1922, og bodde der så lenge han levde. Lars og Arne fulgte etter i 1928, men kom hjem etter at faren døde i 1932. Maren Margrethe solgte bruket til Lars i 1937. Hun levde selv som enke sammen med døtrene Marie Dorthea og Magda. De var begge ugifte og barnløse. Maren Margrethe døde den 25. januar 1963.

Sønnen Arne kom hjem fra Amerika i 1933, og kjøpte eiendommen Aasheim, utskilt fra det tidligere hovedbruket Mækjebakken, bosatte seg der og tok etternavnet Aasheim. Han giftet seg med Agnes Pedersdatter Varøy, og de fikk i alt 12 barn i perioden 1928 til 1952. Dette er det blitt en stor familie av, og barn og barnebarn har bosatt seg flere forskjellige steder på Sør-Vestlandet, mange fortsatt på Bømlo.

Det skal også fortelles, at et oldebarn av Magnus Larsson Folderøy (1850-1927), som kjøpte gården Stokka av Amund Amundsen i 1876 er gift med en av døtrene til Arne Aasheim. Magnus tok etternavnet Stokka, noe som alle hans etterkommere også har gjort. Det vil si, der er flere forbindelsespunkter mellom Maren Margrethes etterkommere og Peder Andreas’ etterkommere på Espevær, men det har som nevnt ikke vært noen kontakter hvor slektskapsforholdene er nevnt. Vi vet, at det fra familiene på Mækjebakken og Aasheim har vært ønske om å ta kontakt, bl.a. på 1970-tallet, uten at det førte til noe.

Når historien fortelles nå, er det fordi jeg fikk kontakt til en annen slektsforsker, Sandra Helen Aasheim, som er tippoldebarn av Maren Margrethe. Jeg er henne stor takk skyldig for utvikling av teorier om hvordan de to kan ha møtt hverandre, og for opplysningene om Maren Margrethes etterkommere. At det ikke har vært snakket om det før skyldes vel tidligere generasjoners syn på barn født utenfor ekteskap, og kanskje også, at Peder Andreas var så ung da han ble barnefar. Det var kirkens oppgave å foreta ‘formaninger’ og ‘tukt’, men i hvilken grad dette er foregått i det konkrete tilfelle vet vi ikke.

Ingen kan gjøre godt igjen det foreldresavn Maren Margrethe måtte ha følt i sin oppvekst, men etterkommernes ønske om å vite hvem de ellers er i slektskapsforhold med på Espevær og andre steder må i dag kunne formidles, like så vel som etterkommerne av Amundsenfamiliene kan få kjennskap til hvem de også er i slekt med. Om det er interesse for nærmere kontakt mellom nålevende familiemedlemmer i dag får tiden vise.