Kathrina Dorthea Bakken, f. Børresen 1879-1971

Fornavnet i overskriften er det som ble innført i kirkeboken ved fødsel og dåp den 29. august 1879. Senere er hun kalt Kathrine og ellers kun Trine. Hun ble født i Svolvær da foreldrene bodde der, og Børre arbeidet som tømmermann. Ved folketellingen 1891 bor hun sammen med foreldrene i Kabelvåg. Hennes bror, Thomas Simon, var på dette tidspunkt flyttet hjemmefra, og var i tjeneste på Gjerstad i Buksnes (se Fars side 2). Da Kathrine kun var knapt 14 år gammel døde moren, Marie, og hun ble alene med faren, Børre. Hun ble konfirmert i Svolvær året etter, den 1. juli 1894, og bodde da sannsynligvis fortsatt sammen med faren. Når det kan herske litt usikkerhet om dette er det fordi Børre er registrert som gift på ny den 10. desember 1894 i Gamvik, Finnmark.

Hartvig og Kathrine*

Det er sannsynlig, at Kathrine reiste fra Svolvær til Gjerstad, Buksnes, hvor broren Thomas var i tjeneste, og kanskje har hun fått tjeneste samme sted som ham. Som det fremgår av Thomas' historie på Fars s. 2 dro han til Narvik før århundreskiftet, men Kathrine ble boende på Gjerstad, hvor hun den 24. juni 1900 ble gift med Hartvig Johan Pedersen, født 18. januar 1871, Gjerstad. Ved folketellingen 1900 er de oppført med bopel på Gjerstadhaugen, og hun er husmor. Deres første barn ble født den 17. november 1901 og ble døpt Borghild Marie. Dessverre døde hun allerede den 9. januar 1902. Det er notert, at hun var svak allerede fra fødselen.

Den 17. januar 1903 kommer datteren Helma Kattrine til verden. Hennes far, Hartvig, er en riktig kraftkar, og gjør arbeide for mange, både i slåttonn og på fiske, men han blir rammet av den tids største svøpe, tæring, eller tuberkulose, og dør allerede den 4. august 1904, kun 33 år gammel. Dermed sitter Kathrine tilbake med en 1½ år gammel datter, og på den tiden var det vanligste da å sette bort barnet til noen som kunne ta seg av det. Dette skjedde også for Helma. I folketellingen 1910 er hun registrert som bosatt hos Ingeborg og Lars Pedersen på stedet Nordre Sørgården, Vetting i Buksnes herred, en avsidesliggende gård langt fra Gjerstad. Med utgangspunkt i etternavnet kunne man tro, at dette var meget nær framilie, men dette synes ikke å være tilfelle.

Men Kathrine var en fighter. Om hun allerede var ansatt ved Gravdal sykehus da Hartvig døde, eller om hun fikk ansettelse umiddelbart etter er ikke helt klart, men i hvert fall var dette et sted hun arbeidet i hele 12 år. I et interview med henne i Lofotposten den 9. februar 1968, da hun var 88 år gammel forteller hun livlig om forholdene på sykehuset og arbeidet der. Overskriften lyder "Noen ble sår i halsen av all kamfermiksturen". Det hentyder til, at det meste ble forsøkt kurert med kamfer selv om det ble brukt litt vel mye noen ganger! Arbeidet hennes omfattet både tjeneste hos forvalteren, stuepike på sykehuset, og nattevakt. Hun må ha vært usedvanlig sterk, for hun beretter om, at utover å bære ved og melsekker, måtte hun også mange ganger bære velvoksne mannfolk opp trappene til annen etasje, hvor sengeavdelingen var. Hun kan ikke forstå, at noen kan klage på forholdene i dag når det dengang først ble etablert 'skikkelig' vannforsyning og kloakk på sykehuset i 1922!

Amandus Bakken*

I 1915 er det slutt med arbeidet på sykehuset, og Kathrine blir viet til Amandus Kristian Kaspersen Bakken (1842-1949) på sogneprestens kontor den 17. november. De bosetter seg på Bakken i Valberg, eller 'på Bakkan', som stedet betegnes lokalt. Amandus er fisker og arbeider ellers som garnbøter hos broren, Benjamin, i Stamsund. Han bygger også fint, nytt hus som får betegnelsen 'Amandushuset'**. 

Her får Kathrine og Amandus to sønner:

- Joakim Kristian Børre Bakken, f. 17. september 1916
- Kalem Henrik Bakken, f. 18. august 1918

Tiden frem mot 1920 kan synes å ha vært en god tid, og det ser ut til, at Helma er gjenforent med familien, men når dette er skjedd er litt uvisst. Hun er konfirmert i 1918, hvor bostedsadresse er oppført som Sund, sannsynligvis Sund i nærheten av Gravdal. En mulighet er at hun har hatt tjeneste der, selv om hun ikke var konfirmert, på samme måte som onkelen, Thomas, som også var i tjeneste før han ble konfirmert.

Ved folketellingen 1920 er alle oppført som bosatt på Bakkan i Borge herred. Tiden mellom 1920 og 1930 ser ikke ut til å ha vært like god. Det var nedgangstider i Norge etter 1. verdenskrig, og dette har sikkert også preget samfunnene her. I Borge og Valberg bygdebok, bind 6, nevnes det, at Amandus i 1927 ble utsatt for 'eksekusjon', og året etter var det utpantning for manglende betaling av herredsskatt. Sist på 30-tallet og utover 40-tallet var Amandus mye syk, og døde den 13. juni 1949, sannsynligvis av kreft.

Hvordan Kathrines liv var etter at Amandus døde vet vi ikke så mye om, annet enn at hun hadde besøk av både barn og barnebarn, som alle var flyttet fra bygda. I den nevnte artikkel i Lofotposten er hun bosatt på Hol bygdeheim, men artikkelen, hvor hun kalles Trine, omhandler kun tiden på Gravdal sykehus. Vi har dog grunn til å tro, at hun var aktiv til det siste. Hun døde den 7. september 1971, i en alder av 92 år.

*) Bilder vennlig stillet til rådighet av Ingeborg Ytterli
**) Stor takk til Asta Olsen, Horn, Valberg, for verdifulle mundtlige opplysninger

Helma Hartvigsen 1903-1997

Kathrines datter Helma, fra første ekteskap, hadde en vanskelig oppvekst, som det fremgår av ovenstående beskrivelse, og bedre ble det ikke senere i livet. Trolig måtte hun ut og tjene allerede før hun ble konfirmert, selv om hun er registrert som boende sammen med resten av familien ved folketellingen i 1920. Ikke lenge etter, den 23. juni 1921, føder hun sitt første uekte barn, Torbjørg Astrid, som får etternavnet Antonsen, etter faren, Anton Berg Lauritsen Bakken (1892-1977). Det er ikke helt klart hvem hun vokste opp hos, men vi vet, at hun døde allerede 13 år gammel i 1935 av tuberkulose, bosted Dal i Valberg.

Helma fortsetter sitt liv som tjenestepike, et liv hvor det fortelles, at hun strevde mer enn rimelig og hadde veldig vanskelige kår. Det fortelles også en udokumentert historie der hun er ute og gjete sauer en dag, og blir regelrett voldtatt, noe som fører til fødsel den 6. april 1928 av det neste uekte barn, Håkon Egil Arne. Farens navn er Fredrik Vilhelm Eriksen (1882-1966), og det anføres i kirkeboken, at Håkon vil bruke etternavnet Fredriksen. Situasjonen hjemme tilspisses for Helma, og som det fortelles, blir hun jaget hjemmefra da hun skal føde barnet. Ved å betrakte situasjonen hjemme hos Kathrine og Amandus på denne tiden, som den er beskrevet ovenfor, har det nok vært en vanskelig tid også økonomisk, så det kan kanskje forklare noe av reaksjonene hjemme. Ved dåpen skrives det, at Helma er bosatt på Klauva, hvorfra også fadderne kommer, så det er trolig her hun var i tjeneste. Ytterligere opplysninger om Fredrik Eriksen forteller, at han var litt av en 'rundbrenner'. Selv om han var gift og hadde barn i ekteskapet, var han barnefar til adskillige, uekte barn forskjellige steder i landet.

Håkon og Magdelena Fredriksen*

Da Håkon kun var et spebarn måtte Helma selv bære ham til de fosterforeldre, som var funnet til ham. Det var Joakime og Knut Knutsen, Dal i Valberg. De var heldigvis gode og snille pleieforeldre, så Håkon fikk en god oppvekst. Senere etablerte han seg med eget småbruk, også i Dal. I ungdomsårene traff han Magdelena Lind (1923-1999) da hun kom til distriktet i 1949. Hun var født i Laukvik i Vågan. Hun var utdannet jordmor, og tjenestegjorde i Valberg kommune, og senere ansatt på Gravdal sykehus. Magdelena og Håkon ble gift i september 1951.

Magdelena døde i juni 1999, mens Håkon levde videre til den 1. juli 2008. Da var han 80 år gammel.

Etter at Helma hadde gitt fra seg Håkon søkte hun tjeneste og fikk det, hos Edvard Kristiansen (Jakobsen) i Ulvik, Kongsvik, Tjeldsund kommune, leser vi i Tjeldsund bygdebok. Det kan jo være, hun ville bort fra de vonde opplevelsene i Valberg. I Kongsvik ble hun den 8. juli 1930 gift med den 15 år eldre Anders Elius Hartviksen (1888-1945), og ble bosatt på Ballstad, like i nærheten av der hun først hadde tjeneste. Anders hadde tidligere et barn Edith Aminda Gurine (f. 5.2.1927) med enken Anna Emilie Jensen på Sæter, ikke så langt fra Ballstad. Ved vielsen med Anders blir det opplyst, at Helma også hadde Sæter som bosted.

Med Anders fikk Helma to døtre:

- Hedvig Gurine Amalie Regine, f. 6. september 1930
- Agnes Helene, f. 31. juli 1934

Det ser ut til, at forholdet til Kathrine ble bedre etter som jentene vokste opp, og det fortelles at de ofte var på besøk hos bestemor på Bakkan. Det ser også ut til, at dette har vært en god tid for Helma, men den 7. juli 1945 dør Anders, kun 56 år gammel.

*) Bilder vennlig stillet til rådighet av Marit Lind

Helma på sine gamle dager*

Ikke så lenge etter at Anders er død bryter Helma opp fra Kongsvika, og den 31. juli 1947 finner vi at det lyses til ekteskap med Jakob Matias Karlsson Gjøringbø (1895-1971). Jakob var bruker på husmannsplassen Stølsdalen under hovedbruket Gjøringbø i Sunnfjord. Ifølge Naustdal bygdebok, bind 1, hadde han vært gift to ganger før han ble gift med Helma. Den siste kone var død i 1944, og Jakob hadde syv barn med henne i perioden 1930-1943. Hverken Jakob eller Helma var unge da de ble gift, men de fikk en datter i 1948. Av en eller annen grunn kunne de ikke ta seg av datteren, og hun ble satt bort på barnehjem. I bygdeboka fortelles det, at de bodde på Stølsdalen til husene her brant ned ca. 1950. De flyttet da midlertidig til Vereide i Gloppen, som ligger i Nordfjord, men senere flyttet de tilbake til Sunnfjord, til stedet Vevring. Det ser ikke ut til, at de har hatt noen av barna boende hos seg, for i bygdeboka uttales det, at "borna voks opp i ulike heimar i bygda". Utover å være småbruker var Jakob også postombærer i bygda. Det fortelles, at Helma ikke trivdes så godt på Vestlandet, og hun forsøkte ved en leilighet å komme tilbake til hjemtraktene i Lofoten, men dette lyktes ikke. Hun ble derfor boende i Sunnfjord også etter at Jakob døde i 1971. Etter som hun ble eldre flyttet hun til Naustdal aldersheim, hvor hun døde den 12. juli 1992, 89 år gammel. 

*) Bilde vennlig stillet til rådighet av Christina M. Lund

Hedvig Hartvigsen*

Etter at Helma dro til Vestlandet og ble gift der ble begge døtrene, Hedvig og Agnes, boende på Ballstad hos forskjellige av farens slektninger. Den yngste, Agnes, hadde det ikke så godt og opplevde at få store skader av mishandling, noe hun slet med resten av livet.

Hedvig var den første som reiste sørover i landet, og ble den 15. juni 1954 gift med Harry Georg Sørli (1929-2010). Hun var nok kommet til Østlandet noen år før, for i en avisartikkel i Akershus Arbeiderblad den 25. oktober 1950 kan vi lese, at hun er utsatt for en stygt trafikkuhell, da hun på sykkel blir rammet av en lastebil og fikk store skader i den ene armen. I Sørum bygdebok kan vi lese, at Hedvig og Harry er bosatt på en adresse i Lørenfallet. Harry driver dyretransport til Fellesslakteriet, en oppgave som har vært i familien i over 50 år. Han får også en pris for god behandling av dyrene. Hedvig og Harry får to sønner, og flytter senere til Lillestrøm. Hedvig døde den 1. oktober 2015, 85 år gammel.

*) Bilde vennlig stillet til rådighet av Ingeborg Ytterli

Agnes Hartvigsen*

Agnes dro også sørover og kom til Oslo ca. 1954, hvor hun fikk ansettelse ved  Hvalstad Internatskole for piker, i Asker. Der jobbet hun for kost, losji og litt lønn. Den 4. august 1965 lyses det til ekteskap for billettrise Agnes og sjåfør Gunder Juel Lund (1927-2004), begge Oslo. Hennes tittel på det tidspunkt antyder, at hun må ha fått en annen stilling. Agnes og Gunder fikk to døtre.

Gunder døde den 4. august 2004, 77 år gammel, og Agnes døde den 21. september 2021, 87 år gammel.

*) Bilde vennlig stillet til rådighet av Marit Lind

Joakim Kristian Børre Bakken 1916-2005

Edith og Joakim Bakken*

Joakims fødsel og tidlige oppvekst er omtalt i avsnittet om hans mor, Kathrine, ovenfor. Han ble konfirmert i Borge den 5. juli 1931. Godt seks år senere sto han brudgom i Stamsund kirke, hvor han ble viet til Edith Arna Jensen (1918-1995) den 30. januar 1938. Edith kom også fra Valberg.

Edith og Joakim bosatte seg først i Sjåvika i Malnes, men flyttet senere til Valberg. Sønnen Asbjørn Karl Henry ble født i 1938, og senere fikk de to døtre. Så snart Asbjørn var konfirmert dro han til sjøs, og levde det meste av sitt liv som sjømann i utenriks fart. Senere bosatte han seg i Ålesund, hvor han fikk arbeide som vaktmester på rådhuset der. Han døde den 27. april 1996, og er gravlagt i Ålesund.

På eiendommen i Valberg hadde Edith og Joakim litt jord, så de kunne ha noen dyr, men ellers var Joakim beskjeftiget med fiske. Han hadde dessuten en lastebil og drev transport med denne. Edith hadde utsalg av garn fra en garnfabrikk i Lofoten. Men så valgte de å selge alt og flytte til Gruben ved Mo i Rana, hvor de bosatte seg. Gruvedriften og jernverket skapte mange arbeidsplasser og førte til at mange flyttet til området. Joakim fortsatte sin transportvirksomhet, men i 1950 gikk det ikke så bra med ekteskapet lenger, og Edith og Joakim ble skilt. Edith tok seg arbeid på Statens tuberkulosesykeshus på Mo og beholdt Asbjørn hos seg til han var konfirmert. Døtrene ble satt bort til slektninger i Vesterålen, og Edith giftet seg igjen med Alf Løkken fra Garten på Ørlandet i Sør-Trøndelag i oktober 1954.

Joakim giftet seg også igjen, og pussig nok hadde hans nye kone også fornavnet Edith. De bosatte seg i Korgen, Hemnes i Nordland. I forskjellige oversikter har Joakim tittelen anleggsarbeider og engasjerte seg aktivt i politikk. Han døde den 14. mars 2005, 88 år gammel.

') Bilde vennlig stillet til rådighet av Ingeborg Ytterli

Kallem Henrik Bakken 1918-1987

Kallems fødsel og tidlige oppvekst er omtalt i avsnittet om hans mor, Kathrine, ovenfor. Han ble konfirmert i Borge den 23. juli 1933. Ikke lenge etterpå gikk han til sjøs, og da annen verdenskrig kom hadde han jobb som lettmatros på M/S "Fernbank", et skip han hadde mønstret på allerede i 1938. Han fortsatte å seile på forskjellige fartøyer under hele krigen, som må ha vært en stor påkjenning. Det ble mye konvoifart, hvor skipene ble torperedert av tyske krigsfatøy. En alvorlig hendelse beskrives i Bjørn K. Sagdahls bok "Evig heder skal de ha", hvor skipet Kallem var på ble bombet og med med nød og nemme nådde havn i Skottland. For sin innsats ble Kallem hedret med Krigsmedaljen (1944) og Haakon VIIs Frihetsmedalje i 1988. Hans historie kan leses i Krigsseilerregisteret.

Gunvor og Kallem Bakken*

Det ser ut til, at Kallem mønstret av utenriks fart i 1946. Den 5. april 1947 ble han gift i Stamsund med Gunvor Laura Sigurda Jensen (1922-1986) fra Åbornes, Nordfold. De bosatte seg på Sandset ved Åbornes i Steigen. Det er grunn til å tro, at Kallem fortsatte sitt liv til sjøs etter krigen, men kanskje mer i nære farvann. Vi finner ham også i avisartikler og i Bodin bygdebok, bind II-1, hvor han omtales i tjeneste som fyrbetjent ved Store Tennholmen Fyr 1964-65. og ved Bjørnøy Fyr 1970-72.

Gunvor og Kallem fikk to barn:

Frank Cato Bakken, f. 1. september 1947, d. 7. mai 2019

Lillian Bakken Børresen, f. 25. september 1949, d. 13. februar 2020

Gunvor døde den 21. november 1986, 64 år gammel. Kallem døde året etter, den 13. desember 1987, 69 år gammel. Gravminne kan ses på Slekt og Datas hjemmeside.

*) Bilde vennlig stillet til rådighet av Ingeborg Ytterli

Takk

Det har tatt meg lang tid å finne alle opplysningene på denne siden, da det er relativt 'ny tid', hvor man ikke alltid har adgang til opplysninger om f.eks. fødsel og giftemål. Jeg skylder derfor alle jeg har snakket med en stor takk for å komme på riktig spor og finne utfyllende detaljer, og ikke minst - å fremskaffe bilder! Takk for god prat og god kommunikasjon med mange av Kathrines barnebarn og oldebarn, samt lokalfolk, som har kjent til familien. Det har ført til mange nye kontakter over det meste av Norge. Jeg takker alle for å ha bidratt til de forskjellige bitene i dette puslespillet. Som de fleste har sagt, var det ofte vanskelig å få noe å vite av foreldre og besteforeldre, da fortiden ikke var noe man 'snakket om'. Jeg håper derfor, jeg har bidratt til å skape litt mer klarhet om tidligere tider, og kartlagt slektskapsforhold som man ikke har vært klar over. Selv er jeg veldig glad for å ha fått så mange 'nye' slektninger!