Torgers hjemmeside

Del siden

Tipptippoldefar og tidligere aner i Moster

Vestre Grønås, Moster. Fra Bømlo Bygdbok, bind IV, s.416.

Vestre Grønås, Moster. Fra Bømlo Bygdbok, bind IV, s.416.

Min tippoldefar, Amund Amundsen (1835-1908) var født i Vika på Bømlo. Hans foreldre var Amund Nilsen (1798-1874), Grønås, Moster, og Lisbeth Jonsdatter (1791-1878), Vika. Her kommer fortellingen om min tipptippoldefar Amund Nilsen og hans slekt i Moster.

Amund Nilsens foreldre var Nils Larsson Grønås (1754-1836) og Synneva Endresdatter Børøy (1750-1827). De er så mine 3. tippoldeforeldre i Moster.

Nils og Synneva hadde disse barna:

  1. Lars (1782- )
  2. Lars (1785-1823), gift med Mette Petersdatter Totland (1790-1939), kjøpte Grønås 1813. Var 'skoleholder' og døde kun 38 år gammel 'af langvarig brystsvaghed'.
  3. Riborg (1789-1876), gift med Lars Gunnarsson Skimmeland nedre.
  4. Endre (1792-1819), gift med Dortea Helgesdatter Eikeland, 1813 til Teigland
  5. Amund (1798-1874), min tipptippoldefar, gift med Lisbeth Jonsdatter (1791-1878), Vika
  6. Nils (1803-1837), gift med Gyri Olsdatter Notland (1802-1837), 1833 til Skipavik.

Nils kjøpte bruket (G.nr.19, br.nr. 3) i 1777 og var bruker frem til 1798, da det ble bygslet bort 2-3 år. Nils tok så over igjen frem til 1813, da halve bruket ble solgt, men han fortsatte som bruker av br.nr. 3. I en oversikt fra 1828 fremgår det, at gården hadde 'glasstove' og en rekke andre hus. Blandt inventaret nevnes en Brochmanns huspostill i skinnbind, og i bygdeboka betegnes Nils som en 'velstandsmann'. Han var dessuten lagrettemann og legdsmann for soldaterlegda.

Amund er i bygdeboka skrevet med navnet Omund, som var almindelig skrivemåte før ca. 1800. Han flyttet til Vika ca. 1822 da han ble gift med Lisbeth Jonsdatter. Begge foreldrene ble gamle, Nils 82 år og Synneva 77 år.

Nils Larssons foreldre var Lars Ommundsson Eikeland (ca.1715-1772) og Mari Larsdatter Stangervåg (ca.1717-1790). De er så mine 4. tippoldeforeldre i Grønås, Moster.

Det ser ut til å vært litt dramatikk da Lars og broren Bertil kom fra Eikeland til Grønås. Det var en Jon Østensson som var bruker fra 1740 til 1744, da Omundssønnene 'kjørte ham derfra', som betegnelsen var i futens kassebok. Jon hadde ikke betalt skattene sine de årene han satt med bruket, og han hadde en kone som var sinnsyk. Lars og Bertil betalte skattene og tok over det meste av bruket, bortsett fra en del som ble kjøpt av en Peder Larsson, som var av den gamle Grønåsætten og hadde odel på denne delen.

Lars og Mari hadde disse barna:

  1. Lars (1746-1816), gift med 1. Anna Marie Andersdatter (ca. 1720-1801) og 2. Sylvi Nilsdatter Folderøy (1746-1817), bosatt Alvsvåg og Søre Meland.
  2. Riborg (1749-1770), gift med Klaus Nilsson Tyse, Stord.
  3. Omund (1751-1771)
  4. Nils (1754-1836), min 3. tippoldefar, gift med Synneva Endresdatter Børøy (1750-1827)

Lars tok over bruket i 1744 og drev det alene frem til 1756, hvor det sies, at han drev det sammen med sønnen, Lars, men han var da kun 10 år gammel. Sønnen kjøpte halve bruket i 1763, men solgte det tilbake i 1768, og flyttet til Alvsvåg. Året etter bygslet Lars halve bruket til svigersønnen, Klaus Nilsson Tyse, som var gift med datteren, Riborg. De fikk kun én sønn, Niels, i 1770. Riborg døde dette året, kun 21 år gammel, trolig død i barselsseng. Klaus flyttet da til Løkling i 1771, og året etter døde også Lars Ommundsson, 57 år gammel. Enken, Mari, drev så hele gården alene frem til 1777, da sønnen Nils kjøpte bruket. Mari døde i 1790, 73 år gammel.

Mari Larsdatter Stangervågs foreldre var Lars Gjertson Stangervåg (1681-1779) og Riborg Ottesdatter (1688-1733). De er så mine 5. tippoldeforeldre i Stangervåg, Bømlo.

De hadde barna:

  1. Mari (ca. 1717-1790), min 4. tippoldemor, gift med Lars Ommundsen Eikeland (ca. 1715-1772)
  2. Brita (ca. 1720- ), gift med Rasmus M. Nesbø, Fitjar
  3. Gjert (ca. 1723- ), bosatt Totland
  4. Aksel (1725- )
  5. Gjertrud (1728-1742)

Lars tog over gården etter den tidlgere bruker, Endre Jonson ca. 1712 og drev gården frem til 1778. Riborg døde i 'sotten' i 1733, bare 45 år gammel. Lars giftet seg igjen med Kristi Bergesdatter, enke etter Peder O., indre Klubbo. Hun døde 81 år gammel i 1779, samme år som Lars, og de ble endda gravlagt samme dag. De var barnløse. I 1762 ble Lars betegnet som en 'formuende' mann. Han var lagrettemann.

I 1666 vart gardane Bua, Ottrøyno, Føyno og Digernes plyndra av skotske
kaparar. Dei kom om natta so folket måtte røma or sengene. Kaparane tok med
seg alt som laust var, so folket hadde korkje klær eller noko å koka mat i . Dei
søkte om nokre års skattefritak, men fekk berre ettergitt skatten for eit halvt år.

Nils Anderssons far var Anders Pedersson ( -ca.1663) og hans mor het Marta, sannsynligvis datter av Vier Lauritsson Totland. De er så mine 8. tippoldeforeldre i Håvik.

Da dato for fødsler ikke er angitt er rekkefølgen heller ikke sikker. Det er ikke usannsynlig, at Jente Audunsdatter er mor til barna. Hennes oldefar var sogneprest i Aure i Møre og Romsdal, så det er tydlig, at hun var fra en presteslekt, og de hadde åpenbart kontakt med hverandre. Senere er det åpenbart også mye kontakt til prester. Peters bror, Daniel ble prest, og broren Helge, fikk en sønn, Samuel, som også ble prest, men fikk en del kalamiteter etter at han ble innstevnet for Domkapitlet i Bergen for 'legermål med festemøya si'. Han ble fradømt sitt kall som sogneprest i Vikør i 1622, men fikk et nytt kall til prest ved St. Jørgens Hospital i Bergen.

Tidligere aner i Møre og Romsdal

Aspa-familien er en gammel adelsfamilie på Nordmøre med utgangspunkt i Aspøya, men også med tilknytning til Tingvoll, hvor en av de eldste kirkene i landet står.

I tiden før reformasjonen eide kirken store områder i Norge, og kirken var både politisk og religiøst en meget stor maktfaktor i tillegg til adelen, og det var ofte både sammenfallende interesser og personforhold. Torstein er sagt å være væreier på Veidholmen, den ytterste holmen på Smøla, dvs. godseier og en mektig mann med klare forbindelser til kirken.

Torstein Eriksons foreldre var Erik Torsteinson (1440-1519) og Sunniva Ivarsdatter Aspa (1455- ). De er så mine 12. tippoldeforeldre i Møre og Romsdal.

Erik Torsteinsson og hans etterkommere skal ha vært én av tre grener i den adelige Aspa-familien, men det fremstår, som det er Sunniva, som er bindeleddet bakover:

Sunniva Ivarsdatters foreldre var Ivar Trondsson Aspa (ca. 1415-ca. 1497) og Ingrid Jonsdatter (ca. 1380-ca. 1443), hvilket skulle gi mine 13. tippoldeforeldre i Møre og Romsdal.

Ivar Trondsson Aspas foreldre var Trond Toraldsson og Jorann Aslaksdatter, altså mine 14. tippoldeforeldre. Ivars bror skal ha vært Olav Trondsson ( -1474), som var den 25. erkebiskop i Nidaros.

Men vi kan kanskje hevde at Gro og Aslak Jonsson var mine 15. tippoldeforeldre?

Gamletunet br.nr.3 Eikeland, Bømlo bygdebok, bind IV, s. 198

Gamletunet br.nr.3 Eikeland, Bømlo bygdebok, bind IV, s. 198

Lars Omundssons foreldre var Omund Omundsson Ottrøyno (ca.1670-1745) og Mari Ådnesdatter Spissøy (ca.1680- ). De er så mine 5. tippoldeforeldre i Eikeland, Moster.

De hadde barna:

  1. Kari (1707-1737), gift med Henrik Mikkelsen*, Grindheim øvre
  2. Omund (ca.1707- ), matros i Kongens tjeneste, København
  3. Ådne (ca.1709-1773), gift med Marta Pedersdatter Grindheim** (ca.1698-ca.1775), bosatt Skimmeland nedre
  4. Elling (ca.1711-1759), gift med Brita Jakobsdatter, Totland
  5. Lars (ca.1715-1772), min 4. tippoldefar, gift med Mari Larsdatter Stangervåg
  6. Bertel (ca.1719- )
  7. Bothild (1722- )
  8. Mari (1727-1796), gift med Knut Pedersson Grønås (1730-1810)

Omund bygsla først en tredjepart av gården Eikeland, G.nr. 11, br.nr. 3, i 1703, som ble utvidet til det halve i 1710. Barna ble født og vokste opp her, og flyttet etterhvert hjemmefra. I bygdeboka står det, at Omund sto seg bra de årene han drev bruket på Eikeland. Han var både kirkeværge og lagrettemann. I 1743 ble hele gården solgt, og Omund måtte flytte og bodde som husmann i Grønåsvågen de siste årene. Han døde i 1745. 75 år gammel. Hvor lenge Mari levde vet vi ikke.

*) Henrik Mikkelsen var en hårdt prøvet mann. Kari var hans tredje kone. Hun døde kun 30 år gammel, samme året hun ble gift. Henrik hadde da mistet 3 koner på 5 år. Han giftet seg en 4. gang, men hadde det så dårlig at han i 1743 var med å delte ut den 'Kgl. naadegave' som ble sendt fra Danmark, da folk holdt på å sulte ihjel.

**) Marta hadde tidligere vært gift og fått en sønn Nils, som senere ble barnefar til halvsøsteren Margrete. De ble begge stevnet for retten og fikk denne dom: 'De bør med sverd miste deres Hoved og deres Legemer i Kierchegaarden, dog uden nogen Ceremonie, at nedsætte'. Dommen ble dog omgjort sånn at Nils ble dømt til festningsarbeide i 3 år, og Margrete ble forvist til 'fiskerleiene' i Finnmarken i 'sin livstid'.

Otterøy, 'Jensatunet' med Gurostova til venstre. Bømlo Bygdebok, bind IV, s.507

Otterøy, 'Jensatunet' med Gurostova til venstre. Bømlo Bygdebok, bind IV, s.507

Omund Omundssons far var Omund Kristofferson Ottrøyno (1613- ), eller Otterøya, som det også skrives. Vi kjenner ikke navnet på hans mor, men det er opplyst, at begge foreldre levde ca. 1650. Det er ikke så gode opptegnelser fra begynnelsen av 16-tallet, og vi vet heller ikke når foreldrene døde. Men de er mine 6. tippoldeforeldre på Otterøy.

Otterøya ligger i Bømlafjorden, et sted hvor det i dag går veitunnel under fjorden fra Føyno til Valevåg. Navnet sies å komme fra, at det levde otere her. Gården her, G.nr.23, ligger sentralt i skipsleia og er uten tvil veldig gammel. Øya er ikke stor og i de tidligste tider var det kun ét bruksnummer. Senere er dette oppdelt til flere underbruk. Øya lå under Halsnøyklosteret frem til 1758 da krigskommisær Mathias Dahl fikk kongeskjøte på gården. Det vil si, at de tidligere brukere, som vi skal omtale her bygslet gården fra klosteret.

På sørsiden av øya kalles en vik Rådstuevika. Her er merke etter en halvsirkelformet stenring mot et bratt berg, ca. 30 m i tverrmål. Et sagn sier, at det her har vært et gammelt tingsted.

Omund bygsla hele gården i 1646, men det ser ikke ut til, at han er født på øya. De tidligere brukere var da døde, men de etterlot seg fire umyndige barn, og i bygdeboka heter det, at 'garden gjekk til framande'. Om det er med eller uten de umyndige barn vites ikke.

Presis hvor mange barn Omund og kona fikk vet vi ikke, men disse er kjente:

  1. Bertel (ca. 1648- ), tok over etter faren ca. 1680, flyttet 1708 til Gilje
  2. Omund (ca. 1670-1745), min 5. tippoldefar, gift med Mari Ådnesdatter Spissøy

I Bømlo bygdebok, bind IV fortelles denne historien:

Det fortelles også, at Omund var lagrettemann i mange år, og dessuten kirkeværge. I 1664 stevnet han Lars Vikanes for en hest som Lars skulle fø for bruket, men så døde hesten. Lars fikk så valget mellom å betale 2½ riksdaler for hesten eller skaffe en like god hest i stedet.

Spissøy nedre, br.nr.4, Bømlo bygdebok bind IV, s.548.

Spissøy nedre, br.nr.4, Bømlo bygdebok bind IV, s.548.

Mari Ådnesdatters foreldre var Ådne Steffensson Spissøy (ca. 1645-1716) og Kari Nilsdatter Håvik ( -1733). De er så mine 6. tippoldeforeldre på Spissøy. Ådne var lensmann for baronen i Rosendal, lagrettemann i mange år, og kirkeverge, men på tross av dette var han involvert i en del 'kriminalitet' (se lenger ned).





Ådne og Kari hadde barna:

  1. Nils (ca. 1671-1754), gift med 1. Alke Olsdatter Løkling, ( -ca. 1702) 2. Gunhild Ådnesdatter, Håvik (1669-1737). Bosatt Spissøy øvre og nedre, og Follerøy.
  2. Jakob (ca. 1673-1733), gift med Ingeborg Larsdatter Petarteig, Stord ( -1733), Bosatt Follerøy*
  3. Johanne ( -1695), gift med Ellend Ådnesson Håvik ( -1713), bosatt ytre Sakseid
  4. Inger (1676- ), gift med Esaias Endresson Børøy (1671-1745), bosatt Børøy og nedre Spissøy
  5. Mari (ca. 1680- ), min 5. tippoldemor, gift med Omund Omundsson (ca. 1670-1745), Eikeland.
  6. Brita (ca. 1683- )
  7. Lina (ca. 1681- ), gift med Roar Hansson Totland (ca. 1682- ), bosatt Eikeland og Føyno

*) Jakob og Ingeborg døde barnløse, sannsynligvis i en farsott som gikk over bygdene i 1733.

Ådne og svogeren Daniel Endresson var sammen brukere til ca. 1680. i 1677 ble de stevnet for å ha kjøpt bukker og slagt ulovlig, selv om de sa det var 'til huusbehof'. Litt alvorligere høres det ut i 1686, hvor Hans Mentz på Finnås stevnet begge for 'ran, vold og niddingsverk paa et kvernhus' på Stautland. Eneste kommentar i bygdeboka er, at saken ble utsatt!

Ådne Steffenssons foreldre var Steffen Ådnesson Spissøy (1620- ) og Johanne Helgesdatter, Digernes, Stord. De er så mine 7. tippoldeforeldre på Spissøy.

De hadde barna:

  1. Ådne (ca. 1645-1716), min 6. tippoldefar, gift med Kari Nilsdatter Håvik ( -1733), bosatt Spissøy
  2. Mari ( -1721), gift med Daniel Endresson Børøy (ca. 1644-1718), bosatt Børøy

Steffen var bruker på Spissøy fra ca. 1640, da den tidligere eier, Omund, delte gården. Senere drev Steffen alene, eller sammen med sønnen og svigersønnen bruket skiftevis (se ovenfor). På tross av at Steffen var en verdsatt mann blandt folk i bygda, og både lagrettemann og kirkeverge, så ble han sammen med noen svogere stevnet i 1650 for ikke å ha holdt rett skifte etter svigermoren, som kom fra en velstående ætt. De ble dømt til å føre tilbake det de hadde tatt med seg, og ble pålagt å holde lovlig skifte 'i dannemænds nærværelse'.

Det sies i Bømlo bygdebok, at Steffen var sønn av Ådne Sjursson, Løkling. Hans kone het Brita. Hvis dette er riktig, er Brita og Ådne Sjursson mine 8. tippoldeforeldre i Løkling, Bømlo. Ådne var lagrettemann og bruker i Løkling i 1585, og frem til ca. 1610. Det sies videre, at Ådne var i slekt med den gamle Alvsvågætta. Brita utrustet, sammen med en Knut Alvsvåg, en soldat til Svinesund i 1611. Ådne døde sannsynligvis i 1610, da det står at Brita drev bruket frem til 1612. Vi vet ellers veldig lite om dem.

Håvik indre, Bømlo bygdebok, bind IV, s.159.

Håvik indre, Bømlo bygdebok, bind IV, s.159.

Kari Nilsdatters foreldre var Nils Andersson Håvik (1618-ca. 1690) og Inger Sjursdatter (ca. 1618-1697). De er så mine 7. tippoldeforeldre i Håvik.


De hadde barna:

  1. Kari ( -1733), min 6. tippoldemor, gift med Ådne Steffensson Spissøy (ca. 1645-1716)
  2. Inger ( -1670), gift med Ola Jensson Rymbareid, Fitjar (1635-1697), bosatt Håvik indre

Nils drev først gården sammen med faren, Anders Pedersson, og senere svigersønnen, Ola Jensson. I 1689 hadde futen, Johan Torsson, tatt 1 riksdaler i lagmannstoll der taksten var 1 ort på hver av brukerne. Dette førte til en klage på futen. Hvordan det gikk vet vi ikke, men også den gang ble det klaget på for høye skatter!

Nils var lagrettemann og tydeligvis en verdsatt mann, for 1661 ble han utvalgt, sammen med Endre Børøy, til å delta i kongehyllingen i Kristiania. Det må ha vært Frederik den tredje, som også innførte enevelden i 1660. Litt senere, i 1666, oppsto det problemer da Nils ble stevnet for presten, Johan Bechmann, for ei merr med føll som var kommet bort i fjellet. Merra og føllet var tildelt presten i skiftet etter Nils' far ca. 4 år tidligere. Hvordan presten kunne få tildelt noe i et skifte er ikke godt å vite, men han krevde i hvertfall av Nils og medarvingene at de skulle erstatte merra og føllet. Kravet var ganske urimelig, og Nils ble selvsagt frikjent. Presten kunne selv ha passet bedre på både merr og føll.

Anders var opprinnelig fra Finnås, og fra 1605 var han bruker sammen med Ola Endresson i Børøy, men dette bruket fikk ny eier i 1612, og det kom hurtig til uenighet mellem Anders og den nye eier. Han ble derfor oppsagt med den begrundelse, at 'han icke haffuer nogen tid mig vist noget til willge', hva nå det skulle bety. Han flyttet da til indre Håvik ca. 1613.

Anders og Marta fikk flere barn, men bare disse to er kjent:

  1. Vier (ca. 1603- ), Skimmeland nedre
  2. Nils (1618-ca. 1690), min 7. tippoldefar, gift med Inger Sjursdatter (ca. 1618-1697)

Anders var involvert i flere saker hvor han ble stevnet, men tilsynelatende mindre ting, og noen av sakene ser ikke engang ut til å være sluttført. Det tyder på litt ufred mellom bøndene på denne kanten i midten av 1600-tallet. Anders var lagrettemann og legdsmann for landsskatten i 1632 og -33. Hertil var han også kirkeverge.

Anders Pederssons far var Peder Lauritzen, Finnås prestegard. Ifølge Bømlo bygdebok var kona ukjent, men andre kilder oppgir Jente Audunsdatter fra Aspa i Møre og Romsdal som hans kone og dermed Anders' mor. Hvis dette er riktig er Peder og Jente mine 9. tippoldeforeldre i Finnås.

Når det gjelder årstall er disse svært usikre. Peder hevdes å ha vært født omkring 1530-35. Det er opplyst at han var prest i Finnås i 1563, men hvor gammel han ble vet vi ikke. Kjente barn er:

  1. Helge ( - ca.1613), Håvik ytre, gift, men kone ukjent.
  2. Daniel ( - 1628), prest i Finnås, gift med 1. ukjent, 2. Margrete Jonsdatter Sveen.
  3. Anders ( -ca. 1663), min 8. tippoldefar, gift med Marta Viersdatter, Håvik indre
  4. En datter ( - ), gift med Endre Torsteinsson Børøy ( - ca.1606)

Peder Lauritzens far var Lauritz, eller Herr Lauritz i Finnås, som han også er titulert. Etternavnet er ikke helt klart, men han er omtalt som den første presten i Finnås, og sannsynligvis den som grunnla prestegården. Det sies også, at han eide jordegods i Ryfylke og at han var innført i skattemanntallet i Stavanger (i 1522). Vi har ikke opplysninger om noen kone her, men hun og Lauritz var mine 10. tippoldeforeldre i Finnås.

Vi skal ta i betraktning, at reformasjonen ble innført med hård hånd i 1536 av Christian III. Alle biskoper ble avsatt og alt kirkens gods (katolsk) inndratt av staten. Sogneprestene ble bedt om å ta til seg protestantismen hvis de ville fortsette i deres tjeneste, hvilket nok førte til opprettelse av nye kirkesogn. Dette kan passe med, at det så ble opprettet en protestantisk kirke i Finnås.

Hvis vi tar utgangspunkt i, at Finnås-presten Peder Lauritzen var gift med Jente Audunsdatter fører dette oss til adelsslekter i Møre og Romsdal.

Jente Audunsdatters foreldre var Audun Torsteinsson Aspa (1530-1598) og Lisbeth Eriksdatter (1545- ). De er i så fall mine 10. tippoldeforeldre i Møre og Romsdal.

Audun Torsteinssons foreldre var Torstein Erikson Veidholmen (1490-1577) og Gudrun Aspa Veidholmen (ca. 1500-ca. 1577). De er så mine 11. tippoldeforeldre i Møre og Romsdal.

Joranns Aslaksdatters far var Aslak Jonsson ( -ca. 1463), og hans mor er titulert 'Lady Gro', noe som antyder ekteskap med en ridder. Om dette var Aslak, eller om hun hadde vært gift med en ridder tidligere er ikke helt klart. I det hele tatt er det mye av dette som må etterforskes bedre. Det hevdes f.eks. også, at den siste katolske erkebiskop i Nidaros, Olav Engelbrektsson var av Aspa-familien.