Torgers hjemmeside

Annette Mathisen, f. Børresdatter 1866-1902

Året er 1866, og vi er i Fåberg, Lillehammer, hvor Annette blir født den 18. september, innskrevet i kirkeboken med navnet Annetta, men senere er det mest Annette som blir brukt, så derfor anvender jeg det også her. Hennes far er Børre Thomassen, men vi har tidligere sett (Fars side 2), at han allerede i april samme året hadde forlatt Lillehammer. Så han har aldri sett barnet, og hun har formentlig heller aldri sett sin far. Vi har på de andre sider om fars-slekten sett, at Børre også var far til et annet barn født på Lillehammer i 1866, Carl Bernhard (Fars side 8). Så med to ‘uekte’ barn på samvittigheten det samme året kan vi forstå, at det kan ha vært medvirkende årsak til, at han flyttet (flyktet) til Lofoten.

Annettes mor er Marthe Johansdatter, også fra Fåberg. Hun er selv født som ‘uekte’ barn den 17. januar 1832. Foreldrene er ungkarl Johan Stensen, og pigen Anne, begge hjemmehørende på gården Høglien, Fåberg. Det anføres, at det er deres første leiermål. Å være født utenfor ekteskap kunne tidligere straffes, og i alle tilfelle var det en skam å ha med seg.

Da Marthe var tjenestepike på forskjellige gårder i tiden etter Annettes fødsel måtte barnet settes bort hos andre, noe som var helt vanlig praksis. Ved folketellingen 1875, da Annette var ni år finner vi henne hos husmannen Lars Iversen og hustru Anne på stedet Andersstuen under gården Storberge i Fåberg. Vi har grunn til å tro, at hun har vært hos dette paret under hele oppveksten, at det har vært et godt sted å være, og at hun har hatt god kontakt til dem også senere. Et eksempel på dette er, at da et av Annettes barn blir døpt i 1894 finner vi husmannsparet som faddere ved barnedåpen. Denne dåpen fant sted annen juledag, så det kan ha vært i gjestebud i forbindelse med julen.

Gården Storberge er også oppført som Annettes bopel da hun blir konfirmert den 2. oktober 1881, men med Børre og Marthe oppført som foreldre.

På den videre ferd skal vi ti år lenger frem i tid, til folketellingen 1891. Her finner vi, at Annette bor sammen med moren Marthe, hvor de er bosatt i Storgaten, Lillehammer. Annette er nå 25 år og livnærer seg som ‘sypige hos andre’, hvilket vel vil si, at hun turnerer rundt hos folk som skal ha tøy sydd for seg. Marthe utfører ‘dagarbeide, såsom vask og lignende’. Begge er ugifte. Det kan være, at de ikke så gjerne vil være tjenestepiker på landet, med den risiko det der kunne være for mer og mindre tilfeldige barnefødsler.

Martinus Mathisen*

Men så skjer det noe. Etter folketellingen 1891, som dette året fant sted den 1. januar, ser vi at Annette har meldt utflytning til Kristiania. Den mannen hun møter der, og senere blir gift med, heter Martinus Mathisen. Han er også fra Lillehammer, og har flyttet til Kristiania i 1892, så er det der de har møtt hverandre, eller kjente de hverandre fra før? Det vet vi ikke, men vi ser, at de sommeren 1893 er flyttet til Hamar, og der er det noen interessante opptegnelser i kirkebøkene. Den 8. august blir de viet borgerlig, og den 9. august nedkommer Annette med et guttebarn! Faren er dreier Martinus Mathisen, og det er en ‘ekte’ fødsel. Barnet blir døpt ved hjemmedåp den 17. august og får navnet Martin. Men så anføres det i samme kirkebok, at barnet er avgått ved døden før det kunne komme i kirke, og vi ser, at Martin døde allerede den 21. august, hvor dødsårsaken er oppgitt til å være diaré. Som faddere ved dåpen er, foruten foreldrene, oppført enke Marthe Johnsdatter, Lillehammer, hvilket må være Annettes mor. Men at hun står som enke må være en feilskrivelse. I folketellingen 1900 ser det ut til at hun fortsatt er ugift og bor i Langesgate 65, fattigunderstøttet.

Det er imidlertid enda flere interessante forhold omkring disse begivenhetene. Vi finner ved en senere barnedåp en anmerkning om, at Martinus ikke tilhører statskirken, og ved å gå etter når denne utmeldingen kan være skjedd ser vi, at det er den 17. juni 1893, og begrunnelsen er, at han påtenker å inngå borgerlig ‘ekteskapsstiftelse’ som det står. Dette kan vel ikke fortolkes på annen måte enn, at det har vært travelhet med å få denne borgerlige vielse, og det fordi Annette sto til å skulle føde innen lenge, så det var ikke tid til kirkelige frister med lysning osv. hvis det skulle bli et ektefødt barn. Det er ikke umulig, at Annette har presset på for at hun ikke ønsket oppført å ha født et ’uekte’ barn, som hennes mor og henne selv. Hun må sikkert ha visst hvilke vanskeligheter dette kunne medføre, og ikke minst skammen, som før er nevnt. Og hun nådde det altså, å bli gift dagen før hun nedkom, om det så også var en for tidlig fødsel vet vi jo ikke, men da barnet ikke kunne leve særlig lenge kan dette ikke utelukkes.

Hvem er så denne Martinus? Han ble født den 17. august 1869 i Lillehammer, som nummer fire i en søskenflokk, som i alt blev til 11 i perioden fra 1864 til 1888. Foreldrene var Mathias Torgersen (1833-1914) og Elisabeth Jonasdatter (1839-1916), begge fra Lillehammer og hjemmehørende der.

Det ser ut til, at Martinus og Annette flyttet noe mellom Lillehammer og Hamar. Datteren Anna Marie ble født den 28. november 1894 i Lillehammer. Det var her dåpen fant sted i forbindelse med julehøytiden.

Den 7. september 1897 blir Elisabeth født, hvilket skjer på Elverum, men hun innskrives senere som døpt i Hamar kirke med navnet Lisabeth. Her er Martinus oppført som jernbanearbeider, noe han fortsetter med de neste år.

Så skal vi frem til den 23. mai 1900, hvor Margit blir født i Hamar. Her har Martinus fått den litt spesielle tittelen lokomotivpusser. Kort tid etter at hun er født finner vi, at Martinus den 30. mai igjen har meldt seg inn i statskirken. Margit blir døpt i kirken den 29. juli. Martinus har ikke tilhørt noe annet trossamfunn så lenge han har vært utmeldt, så dette kan styrke teorien fremsatt tidligere, at han i første omgang meldte seg ut av praktiske årsaker, så de kunne få en hurtig vielse før Annette skulle føde sitt første barn.

Mot slutningen av 1900 er det igjen folketelling, og vi finner hele familien bosatt i Sverresgate på Hamar, men det opplyses også, at Martinus midlertidig er bortreist til Kristiania. Dette kan jo ha sammenheng med hans arbeide ved jernbanen. Hvis vi ser litt nærmere på Martinus’ yrkesliv, er han i 1893 ved Martins fødsel oppført som dreier, og fra andre kilder er det opplyst, at han gikk i lære som tredreier hos G. Larsens pipefabrikk, som den gang var en stor bedrift. Hvordan han så begynte ved jernbanen ved vi ikke, men i 1898 er han innført i det som den gang het Norsk Jernbanekalender. Her opptrer han også senere, og har yrkestittelen lokomotivpusser. Det kan synes som en merkelig tittel, men det var faktisk en veldig viktig stilling i damplokomotivenes tid. De skulle holdes ved like, kjelene renses og slagger fjernes. Dette var arbeide for lokomotivpusserne, som det var flere av så lenge det var damplokomotiver. Men det ser ut til, at Martinus sluttet i denne jobben i 1902, noe som sikkert var uheldig.

Annettes dødsannonse

Annette var gravid igjen, men det er flere ting som peker på, at hun var litt skral. Barnet var dødfødt, og det er ikke oppført hvilket kjønn det var i kirkeboken. Dette var den 13. april 1902. Senere samme året ble Annette innlagt på sykehuset da hun hadde fått tæring, som det het den gang, eller tuberkulose. Denne var det ikke mulig å kurere, og den 30. oktober 1902 var det slutt. Hun døde på Lillehammer amtssykehus.

Martinus satt da tilbake med tre døtre på henholdsvis to, fem og åtte år. I sånne situasjoner var det vanlig å søke hjelp hos foreldrene, og kanskje finne en ny hustru. Han var jo bare 33 år gammel. Og det gikk ikke så lang tid før han hadde funnet seg en ny kone, Berthe, født 25. oktober 1870 på Lillehammer. Hvor de møttes og når de ble gift vet vi ikke, men vi vet at Martinus reiste til Ålesund for å delta i gjenoppbygningen av byen etter den store brannen i januar 1904.

Året etter blir Martinus og Berthes første datter, Martha, født den 1. november 1905 i Ålesund. Martinus er registrert med tittel stenarbeider og det er notert, at oppholdet er midlertidig.

Så Martinus og Berthe vender tilbake til Lillehammer, og den 26. oktober 1907 blir neste barn, Helga født. Martinus har nå tittelen sagarbeider når Helga blir døpt. To år senere, den 23. mars 1909 kommer deres tredje datter. Thora, til verden, også på Lillehammer. Martinus er registrert som dagarbeider, hvilket antyder, at det har vært vanskelig å få noe fast. Om det er kummerlige boligforhold eller dårlige leveforhold i det hele tatt som gjør det er vanskelig å si, men utpå sommeren 1909, den 27. juli, dør den eldste av Annettes døtre, Anna Marie, kun 14 år gammel, og dødsårsaken er tæring, som man ser så ofte på denne tiden, og som Annette selv også døde av.

Hammer Gård, foto Johan Bernhard Rekstad

Året 1909 blir i det hele tatt et vanskelig år, for utover høsten blir det også kritisk for Elisabeth. Hun har vært syk i over et år, og ble allerede i januar 1908 innlagt ved kysthospitalet i Stavern. Den behandlingen hun fikk ser ikke ut til å ha hjulpet, så den 30. desember 1909 registreres det, at hun er død av tuberkulose, som er den betegnelse som nå blir brukt. Hun ble kun 12 år gammel.

Året etter tegner til å bli bedre. Berthe føder sønnen Erling den 18. mai 1910, men de får ikke beholde ham så lenge. Allerede den 18. juli mister de ham igjen. Som dødsårsak oppføres ikke annet enn medfødt svakhet. Så ved folketellingen, som avholdes 1. desember 1910, ser vi Martinus og Berthe sammen med de tre døtrene deres på annen etasje i bakbygningen, Langesgate 65 i Lillehammer. Vi legger merke til, at dette er den samme adressen som Annettes mor, Marthe, bor på ved folketellingen 1900, og i Lillehammer er dette en kjent adresse. Huset heter Hammer Gård og har en lang historie. Fra 1870 var det fattighus, en tid også kaldt for ‘Fattig-Hamar’, og senere bolighus for arbeidsfolk.

Men hvor er Margit, den yngste av døtrene til Annette og Martinus? Ved folketellingen 1910 finner vi henne bosatt sammen med Martinus’ foreldre på annen etasje i en annen bakbygning, på adressen Storgaten 28b i Lillehammer. Hun bor altså sammen med besteforeldrene, Elisabeth og Mathias Torgersen. De fikk, som før nevnt, i alt 11 barn, hvorav de ni emigrerte til Amerika i perioden 1894 til 1910. Her har de hatt et godt familiesamhold og det har vært god kontakt til familien hjemme. Mathias hadde tidligere vært slakter i Lillehammer.

Den 6. januar 1913 kommer en ny Erling til verden i Lillehammer. Martinus er fortsatt oppført som dagarbeider, men det ser da ut til, at han har arbeide, og at han er aktiv for å bedre vilkårene for arbeidsfolk kan vi se av aviser i 1914 og årene fremover. I mars 1914 offentliggjøres, at han har søkt formannskapet i Lillehammer om godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste fordi han har vært internert på grunn av smittsom sykdom i hjemmet. I mai meddeles det, at han har fått en godtgjørelse på kr. 38,50. Dette kan ha vært medvirkende til, at han de kommende årene ser ut til å være aktiv i politisk arbeide.

Den 24. juni 1914 dør Martinus’ far, Mathias, 80 år gammel, og knapt to år senere, 16. januar 1916 dør også hans mor, Elisabeth, 76 år gammel. Vi har tidligere sett at Margit har bodd hos disse, så hvor flytter hun så hen? Vi skal helt hen til folketellingen for 1920 for å finne svaret på dette, og da er hun bosatt på adressen Brannvollgate 1 i Lillestrøm, hvor hun er hushjelp for Thora og Håkon Ower, og deres sønn, Arne. Disse er i Martinus’ familie, hvor Thora er niese til Martinus.

Men ikke lenge etter, den 20. mai 1921 dør Margit av lungetuberkulose, kun 20 år gammel. Dermed må vi konstatere, at alle Annettes barn døde uten at de selv fikk barn, så dermed er et ikke noen direkte etterkommer etter henne. Her kunne historien om Annette så slutte, men jeg vil gjerne ta med noen flere opplysninger om Martinus og hans liv på 1920-tallet. Han levde et interessant liv også etter Annettes død, men det ser ut til å ha vært vanskelige livsvilkår, noe som allerede fremgår av det ovenstående.

Jeg har nevnt at Martinus var et aktivt menneske, og han var også kreativ i de vanskelige 20-årene, hvor det var veldig vanskelig å få arbeid. En av tingene han ga seg i kast med var å starte kaninavl. De første artiklene sto i avisene omkring 1920, da han var med å starte en kaninavlsforening. Denne var han formann for helt til 1924, da han ba seg fritatt. Utover at kaninene kunne bidra til mat i huset var det også fine dyr, og det ble holdt utstillinger og premier utdelt. Avisene henviste også til mulighetene for å lage fine skinnvarer av kaninpelsene. For de fineste rasene kunne det oppnås ganske høye priser.

Gudbrandsdalens Folkeblad 16/11 1922

At Martinus var en ivrig avis-skribent ser vi bl.a. i 1922, da han var ansatt som vedkapper ved Lillehammer kommunale ‘Brændselscentral’. Her går han i rette med rykter om at sentralen hadde underskudd fordi arbeiderne drev sabotasje og var sendrektige, men dette ville de absolutt ha seg frabedt. Han ble også valgt inn i en tremannskomite, som skulle sende krav til arbeidsledighetskomiteen om øyeblikkelig arbeide eller bidrag til de arbeidsløse. Denne skrivelse ble offentliggjort i Gudbrandsdalens Social-Demokrat den 25. januar 1923. Om dette førte til konkrete resultater er det ikke fulgt opp på, men både i Lillehammer og andre steder ble det igangsatt såkalt ‘nødsarbeid’, som kunne være veibygging eller annet nyttig anleggsarbeid for kommunen.

Martinus var utrolig allsidig, bl.a. var han livsforsikringsagent, noe vi får vite ved å lese avisartiklene omkring juletid 1927. Det kommer frem, at han i denne jobben var ute å gå på lillejulaften, men i dyp snø, og uten ski. Det har vært for store anstrengelser, for den neste dagen, på selve julaften, blir han funnet av noen skiløpere, og det blir konstatert at han er død. En sørgelig begivenhet som vekker oppsikt i lokalsamfunnet. Det blir sagt, at han hadde dårlig hjerte, men for familien kommer det helt overraskende. Han ble kun 58 år gammel. Berthe og barna, som på dette tidspunkt ikke var helt voksne, levde videre. Berthe ble 71 år gammel og døde den 27. desember 1941.

Denne fortellingen om Annette og Martinus kan ikke gjøres ferdig før jeg får fortalt, at jeg har hatt uvurderlig hjelp av en annen slektsforsker og forfatter: Marianne Teie. Hun er Martinus' oldebarn, og hun har skrevet den kjempeflotte diktsamlingen "Du bestemmer deg for at dette er et minne". Den kom ut på Cappelen Damm i 2017. I diktform skriver Marianne om Martinus og hans familie på en måte som gjør, at slektsforskningen blir presentert med stor innlevelse og forståelse for personene i historien. Dette burde nesten være pliktlesning for slektsforskere, hvor vi i mange tilfelle henfaller til tørre årstall og slektskap. Da er det viktig å tenke på hvilke liv menneskene har levd. Tusen takk!

Del siden